Første kake på planen er en eksperimentell utgave av tarte tatin. Tarte tatin er en opp-ned eplekake, altså bakes den med eplene nederst og en mørdeig øverst. Eplebåtene skal karamelliseres i smør og sukker, og det er vanskelig å finne et sukkererstatningsprodukt som fungerer på denne måten. Tagatesse er vel det som fungerer best, men den tåler jeg svært dårlig og har ikke tenkt til å utsette andre for noe sånt.

Jeg brukte 2 store epler, som jeg skar i båter og lot surre litt i en blanding av smeltet smør, sukrin gold, agave sirup og limesaft. Dette er grunnen til at jeg aldri kommer til å bli noe god oppskriftsblogger, her går det 100% på slump.

“Mørdeigen” bestod av ca. 2 store spiseskjeer kakemiks, 1 egg, en klump romtemperert smør og litt mandelmel.

Skjevla ut deigen mellom to plastfolieark og danderte den (mindre) pent over eplebunnen.

Stekte midt i ovnen på 175 grader i ca 12 minutter (til det begynte å lukte småbrent.:p)

Det er en thriller hver gang denne kaken skal snus. Vil karamell-eplesausen rase utover og lage det absolutte kaoset av ei kakerøre, eller vil det gå bra?

Pew. Gikk bra denne gangen også!

Den andre kaken var basert på ca 3/4 pose med sjokoladekakemiks, 2 bokser (250 gram) bringebær, 2 “rør” med stevia hasselnøtt, to egg og en slump smør. Inn i ovnen på 175 grader i ca 25 minutter.

Så enkelt, vettu!

Jeg tilsetter aldri mer sukrin i disse kakemiksene. Er veldig følsom på den kjølige smaken og bruker derfor heller stevia-dråper. Da blir det så mye bedre. Men likevel så klarer jeg ikke mer enn 1-2 små kakestykker, før sukrin-smaken blir litt vel mye. Men man trenger jo heller ikke mer enn et par kakestykker av gangen, så det går greit.

Merk at disse kakene er SUNNERE, ikke SUNNE. Synes det er en stor forskjell der. De er jo da sukkerfrie, men veldig lavkarbo er de ikke. Hundre ganger bedre enn høykarbokaker, men.. Jeg bryr meg ikke noe særlig om å være kjempestreng, på slike dager. Sunnere er bedre enn usunt, mener jeg.

Ønsker alle en fin 17. mai!

Her sitter jeg på jobb og gjør alt jeg kan for å holde meg våken. Innimellom har jeg lyst til å være veldig flink, men det er ikke lurt å være alt for flink, serru! Hadde planer om å droppe spise-litt-mer-dagen denne uka, men energinivået har vært så labert de siste dagene, så jeg fant jeg ut at jeg skulle droppe den droppinga.

Var faktisk ute og gikk en tur, med innlagte bakkeintervaller, før jobb.

Det regna mer enn strengt talt nødvendig. Men når man først er bløt, så er man bløt. Kondisen er vel ikke akkurat topp, men du vil ikke tro hvor mye lettere det er å bevege seg nå, i forhold til for bare noen uker siden. Det var nesten bare deilig. Utrolig hvor mye 8-9 små kilo kan utgjøre av forskjell.

Men nå drar jeg snart hjem fra jobb, dytter i meg litt ekstra mat, og krysser fingrene for at jeg våkner opp med energioverdose i morgen.

Gudd night!

Spesielt når man bruker så lang tid, er det lett å glemme hvor langt man faktisk har kommet. Jeg har jo gått ned 26 kg. Det er langt igjen, men who cares. Man må stoppe opp litt og se på hvor langt man faktisk har kommet. Kroppen har endret seg, men det er langt i fra den som har endret seg mest i denne prosessen.

Mange mener det er lite imponerende, det at noen klarer å ta tak i seg selv og gjøre det man burde gjort hele tiden. Men det får være opp til de som tror de vet alt, å mene det. Jeg er imponert over meg selv, så fuck dem, sier gangst’ærn i meg. Det er fader i meg en bragd å klare å endre på noe man har holdt på med hele livet. Det er ikke jeg og mine med-tjukkaser som mangler hjerneceller, når folk ikke klarer å se hvor mye jobb det er. Du kommer langt ved å gi en liten klapp på skuldra eller holde kjeft, isteden for å spy ut stygg, hatsk, fæl eder og galle. Jeg ber ikke om skryt, men forventer meg å slippe å bli rakket ned på.

Det hjelper ikke at populære “sider”, som Fitnessbloggen og X-life, legger ut ladede spørsmål på sine Facebooksider, hvor folk skal fortelle sine meninger rundt om hva som er mest imponerende av at folk går ned i vekt, eller at de er veltrente hele sitt liv. Hvorfor de skal oppfordre sånn til mobbing skjønner ikke jeg. Jeg er kanskje hårsår, men det ender jo alltid i en konkurranse blant de som tror de vet alt, og de som faktisk har vært der, eller som kanskje kjenner noen som har vært der. Så mye stygge meninger folk sitter inne med, rundt det emnet, så hadde det kanskje vært greit å la være å røre i det vepsebolet, støtt og stadig?

Å slanke seg, når veien er så sykt lang å gå, er ikke LETT! Det et blod, svette og tårer. Jeg klager ikke på det. Liker å lide litt. Men lett er det ikke. Det er en bragd og det er noe man må jobbe med hele resten av livet. Man kan aldri spise som en “normal” person, når man hele livet har vært svært overvektig. Trist, men sant. At folk rakker ned på jobben man har gjort, gjør ikke at folk takler den oppgaven noe bedre.

Bare et lite hjertesukk..

Og jeg har shoppa

På iherb:

Nest best etter cinnamon roll

Bcaa ++

Stevia-søtet sjokolade med crisp. Den beste av dem, synes jeg.

Og fra rawfitness.no (Ja, tenk, det finnes andre butikker enn x-life og myrevolution hvor man kan kjøpe slikt.:p)

Rumble roller.

It makes me so happy!

Nå trener jeg på SATS-Sarpsborg og her har jeg vært medlem siden 2002. 11 år ja! Det er ganske lenge det. Var en liten tur innom Elixia på Kråkerøy, da vi bodde der litt og det var ingen god opplevelse. Kunne ikke sammenlignes med SATS på noen måte. Det er jo en grunn til at jeg har vært der så lenge. Men nå har de flyttet på seg og ting er ikke helt det samme lenger. Samtidig har det kommet et ny-gammelt senter som ligger nærmere hjemme, dessuten mellom barnehagen og der vi bor, som jeg kanskje heller burde bytte til.

Hadde prøvetime på det nye senteret i går (Family sportclub Iseveien) og det var greit det. Har fått en hel prøveuke, så skal dit flere ganger, før jeg bestemmer meg.

Det er ikke lett å velge..

For bytte:

-Jeg vil spare ca. 30 minutter per treningsøkt på å slippe å kjøre omvei og slippe å gå langt for gratisparkering. Gratisparkering på det “nye” senteret.
-De har alt av utstyr man trenger. (Bortsett fra skumrulle da.)
-Virket som at bertefaktoren var litt lavere på det nye senteret og de virket veldig hyggelige de som jobbet der.
-En kollega trener der.

For SATS

-Jeg betaler ca. 150 kroner MINDRE på SATS enn jeg må på dette nye senteret, selv om det er større, har et bedre gruppetimeutvalg osv. (Generelt ligger det på samme prisen, men jeg får ikke noe studentrabatt på Family, så vidt jeg kan finne ut.)
-Jeg trives jo der. Det føles som “hjemme”.
-Bedre åpningstider på barne-passen. Spesielt på helligdager.
-De har nyere utstyr.
-MYE større kardiopark.
-Trener sammen med en av mine beste venner der.

Selv om det er flere + på SATS, så er det den viktigste faktoren som må telle.. Og det er det praktiske aspektet. Jeg har nok å gjøre med jobb og hjem og det som er, så å spare så mye tid kan jeg vel rett og slett ikke dankes ut av nyere utstyr og en følelse av tilhørlighet. Må innrømme at jeg er litt allergisk mot kids i 18-årsaldere, spesielt de som opererer i grupper. Får både panikk og angst når jeg ser mange type 18-åringer i klynge. Og dem er det blitt ENDEL av på mitt kjære SATS, etter at de flyttet til et kjøpesenter. Gruppetimer er jeg jo nesten aldri med på uansett og jeg kan telle på to hender hvor mange ganger snuppa har vært i barnepassen.

Må nok trene på begge senter i en overgangsperiode, for det sitter ekstremt langt inne å bytte, kjenner jeg.

Heeelp meeee!

Ikke mye livsgnist her! Og hele denne uken har jeg gått rundt i verden med tidenes blåveis, etter et ublidt møte med hodet til min søte lille jente. Utrolig lite kult. Alle tenker jo sitt. “Gått på ei dør ja. Mmhm.. Riktig.. Særlig.. Si i fra hvis du trenger å snakke..” Men må vel gå bort snart nå, vel? Har gått igjennom alle regnbuens farger og i dag har det klødd noe helt grassalt!

Men jeg har hatt en spise-litt-mer-dag, i dag. Regner med at jeg våkner opp blid, glad, uthvilt og livat i morgen tidlig. Åtte timer vidunderlig søvn, here I come.

Er kjempeklar for ei ny uke. Har store planer om ekstrem flinkhet og vill, utagerende entusiasme. Skal teste ut nytt treningssenter sammen med min søte kollega Christine, jobbe full uke, trene 3-4 styrkeøkter og så klart fortsette å være flink med maten. (Og prøve å være en god mamma, få ryddet huset, vasket klær, rydde litt i hagen osv.)

Men natta a, dere! Ikke sikker på om jeg orker gå opp trappen engang…

Da var helgen her igjen. Jeg har jobbehelg, men starter med en treningsøkt før kveldsvakt OG våken nattevakt i dag. Skal bare slappe av litt først. Er innmari støl i rumpa etter onsdagens Bombshell booty-økt, så det får bli en overkroppsøkt.

Rumpe – in your face!

Jeg er så flink med maten om dagen, at jeg nesten blir litt kvalm over meg selv. Englebarn, liksom! Neida.. Det er jo fint det da. Treningen derimot, den er det så som så med. Men har allerede trena mer denne uka, enn jeg gjorde i forrige uke, så en gradvis øking fra uke til uke får være målet.

Jeg vet ihvertfall at jeg skal kose meg med en Quest nutritionbar i helgen. Herlighet så gode de er! Jeg trodde egentlig at jeg ikke likte Quest-barer, for jeg smakte en for lenge siden, som jeg syntes smakte grusomt. (Chocolate brownie.) Men tenkte jeg måtte prøve igjen, så jeg bestilte en sample pack fra Quest nutrition sin egen hjemmeside. Og jaggu likte jeg absolutt alle smakene, bortsett fra Chocolate brownie.

Dette er favoritten.

Blir helt varm i sjelen bare jeg ser den! 

Jeg bestiller fra iHerb, siden frakten der er så mye billigere enn på Quest nutrition sin egen side. Mange som foretrekker chocolate browniesmaken altså, så det er kanskje noe rart med mine smaksløker. Synes den er sur og fæl. Hver sin smak.

Jajja, god helg da!

Men ja, da var endelig skjønne mai her. Jeg våknet til lyden av Jegermarsjen utenfor vinduet mitt. Da vet man at sommeren er på vei. Eller.. egentlig så våknet jeg av slamming i ca 50 bildører, toneskalaer og prøvetromminger, så veldig idyllisk var det ikke. Men 20 minutter seinere lød altså Jegermarsjen i ca 20 sekunder, før korpset var forsvunnet på sin vei.

Sitter bare her og venter på å dra på trening. Det er en stund siden jeg var på SATS nå. Langt over en uke. Lysten har rett og slett ikke vært der, så jeg har heller gått meg noen turer. Men i dag er SATS-lysten her for fullt, så da er det bare til å kline til. Lurer sterkt på å bytte treningssenter, da jeg har fått et mye nærmere, men er i tenkeboksen. Det er et stort skritt å bytte treningssenter etter 11 år på samme.

Anyways.. Tenkte jeg skulle kline til med en økt i dette programmet:

Jeg begynner vel å bli gammel, for jeg er sikkert helt alene om å synes det er litt sånn vulgært å få DEN rumpa trykka opp i trynet, hver gang jeg skal åpne programmet, men. Jeg er vel litt prippen.

Orker ikke følge noe program nå om dagen, men en organisert økt i ny og ne føler jeg liksom at jeg må få inn.

Ha en fin dag, dere! Jeg har for en gangs skyld fri og skal nyte dagen sammen med jenta mi og pappaen hennes. Mai er jo virkelig stas for barna og 1. mai er årets offisielle første soft-is-dag.

Si du ikke fikk lyst på soft-is nå!

Silje Eira

Prøv å ikke bli motivert av denne jenta! Som regel har hun trena lenge før jeg engang har tenkt på å stå opp. Hun har et smittende humør og varierte og fine innlegg om trening, kosthold, reise, skole og mye annet.

Margrethe Uglem

Tobarnsmamma som får til det jeg ikke klarer. Nemlig å unngå å bruke alle mulige unnskyldninger og da spesielt barna som skalkeskjul, for å slippe å trene. Hun er i gang med andre runde av Fat attack-programmet til Silje Mariela, for de som er interessert i det.

Min treningslykke.

Nok en tobarnsmamma som virkelig får det til. Håper jeg blir som henne når jeg er på hennes alder. (Ikke at hun er så gammel altså.:p)

A drop in the ocean

Nok ei blid, positiv, treningsglad jente som smitter med sin treningsglede.

Også er det så klart klassikerene som Kristine Weber, Kristine Solhaug, Fitnessnora, Fitliving, Fitness ditt og fitness datt. Og eh.. Guilty pleasures Fotballfrue og Kristina Andersen.

Kom gjerne med tips om trening og/eller kostholdsbloggere, som ligner disse. Er spesielt interessert i de som har barn og et liv utenom treningsboblen.

Det skjer ikke så mye spennende med meg i dag. Jeg har “spise-litt-mer-dag” og skal jobbe i kveld. Synes “spise-litt-mer-dager” er veldig fine å ha. Det er jo omstridt hvor fint det er, men jeg synes ikke det er noe å krangle om, egentlig. Ingenting passer for absolutt alle, så man må få finne ut av dette selv. Ofte er det litt av en nøtt å knekke, men når man finner det som passer, så kan det være veldig fint med en slik “lovlig utskeielse”. Fint for både energi og sinn.

Når man går rundt hele uka og passer på hva man skal spise, teller pinlig nøyaktig, veier og styrer, så skader det ingenting å ha en dag i uka hvor man ikke trenger være så nøyaktig og kan fire litt på krava. Selvfølgelig så lenge man ikke spiser opp underskuddet sitt. Ikke at man tar noe skade av det, men er vel ikke noe særlig vits i å være streng hele uka, også blåse det vekk på bare noen timer.

Jeg har perioder hvor jeg ikke kan ha slike dager og jeg har perioder hvor jeg kan det. Når jeg er inne i mine overspisingsperioder så er jo hver dag et eneste stort frimåltid. I sårbare perioder har jeg lett for å ta helt av. Derfor prøver jeg å være veldig obs på når jeg kan, og når jeg ikke kan, pushe grensene. Nå om dagen er fokuset på plass, jeg gjør det jeg skal og da går det greit. I andre perioder vil en slik dag bety at jeg tar helt av på lørdag og sliter enormt på søndag.

Synes i grunn at den beste løsningen er et frimåltid. At man velger seg ut et tidsrom f.eks lørdag fra 18-24, hvor man kan spise noe av det man har lyst på. En god middag og en dessert også noe snacks. Også etter klokka 24 så er det stopp. Ingen diskusjon, bare enkelt og greit stopp. Siden jeg spiser ganske lite karbohydrater om dagen velger jeg å ha en hel dag, hvor jeg spiser litt ekstra til måltidene. Da blir det ekstra fett igjennom hele dagen. Jeg vil ikke ha et måltid hvor jeg spiser masse karbohydrater, i hvert fall ikke så veldig ofte, for da opplever jeg at alt bare stopper opp i mange dager. Jeg samler enormt med vann som ikke forsvinner før torsdag-fredag og nei. Det er ikke noe gøy.

Men jeg har troa på at det er lurt å ha et lite karbosjokk med jevne mellomrom. Men det er min mening og min erfaring med min kropp.

På denne “spise-litt-mer-dagen” skal jeg lage meg et svært stykke med laks og spise en steviasjokolade eller tre. Disse fra Chocorite er så gode!

Og så billig i forhold til Steviasjokolader du får tak i på helsekosten her i Norge da. Jeg aner en liten smak av Stevia, men ikke så ille at de ikke er gode, heldigvis.

Ha en god lørdag!