Arkiv | Uncategorized RSS feed for this section

Futt-løs søndag.

12 mai

Hei!

Her sitter jeg på jobb og gjør alt jeg kan for å holde meg våken. Innimellom har jeg lyst til å være veldig flink, men det er ikke lurt å være alt for flink, serru! Hadde planer om å droppe spise-litt-mer-dagen denne uka, men energinivået har vært så labert de siste dagene, så jeg fant jeg ut at jeg skulle droppe den droppinga.

Var faktisk ute og gikk en tur, med innlagte bakkeintervaller, før jobb.

image

Det regna mer enn strengt talt nødvendig. Men når man først er bløt, så er man bløt. Kondisen er vel ikke akkurat topp, men du vil ikke tro hvor mye lettere det er å bevege seg nå, i forhold til for bare noen uker siden. Det var nesten bare deilig. Utrolig hvor mye 8-9 små kilo kan utgjøre av forskjell.

Men nå drar jeg snart hjem fra jobb, dytter i meg litt ekstra mat, og krysser fingrene for at jeg våkner opp med energioverdose i morgen.

Gudd night!

Pay day

10 mai

Er lykkens dag!

Og jeg har shoppa

På iherb:

image

Nest best etter cinnamon roll

image

Bcaa ++

image

Stevia-søtet sjokolade med crisp. Den beste av dem, synes jeg.

Og fra rawfitness.no (Ja, tenk, det finnes andre butikker enn x-life og myrevolution hvor man kan kjøpe slikt.:p)

image

Rumble roller.

It makes me so happy!

En klassisker av en lørdagssprekk.

17 feb

Ja, nå har jeg vært på diett i snart syv uker. Det skjer ikke så mye, så denne uken har motivasjonen sviktet litt, selv om jeg vet at det er helt tett. Ja, jeg har gått ned noen kilo, ja jeg har mistet noen cm, men synes ikke resultatene tilsvarer innsatsen. Livet er fortsatt ikke helt med meg på notene. Vi snakker stress, press og andre ulumskheter. Det kan ha endel med det å gjøre. Men jeg gjør jobben og regner med at det skjer noe snart.(!!!)

Image

Mangler liiiitt på 1. aprilmålet, kan du si. Men går vel jevnt nedover, eller no.

Innsatsen har ihvertfall vært bra før denne siste uka da.. Valgene jeg har tatt denne uken har ikke vært sånn all verdens, og det har blitt flere dager med “litt her og litt der”. Faktisk hittil tre flinke-dager, en litt flink – men egentlig på trynet-dag og ja, to forferdelige! (Medregnet gårsdagen da..) Uka går vel ganske opp i opp.

Vel. I går hadde jeg lyst på sushi. På vei ut for å hente det fikk jeg sånn en brennende lyst på Nutella. Litt Nutella på et par riskaker? Det er jo lørdagskvelden.

Image

Impulskjøp av sjokoladepålegg. What was I thinking?

Siden uka har vært litt så som så, var det helt klart utrolig lurt å bestille sushi. Sushi står på tillatt-lista. Ca 10 biter. Det jeg burde ha tenkt: “Hvor sannsynlig er det at du spiser dine 10 biter, når det da betyr at din veldig så sakte spisende kjæreste sitter der med sine 30 og er ferdig ca. 40 minutter etter deg?” Sannsynligheten er ca 1:1.000.000. Men nei. I mitt godtroende sinn skulle dette gå som smurt.

Mitt brett:

Image 

Hans brett:

Image

Det gikk selvfølgelig ikke bra.

Etter sushisprekk.. Hvor lurt er det å ha en bolle med ostepop rett foran trynet?

Ikke så veldig lurt det heller. 

Også trekker kjæresten frem den faste lørdags-isen sin. Krokan. Med sjokoladesaus. 

Og toppet det med en pose traktorchips med salt og pepper.

To dårlige valg + tre eksponeringer = kan ikke ende i annet enn elendighet. Jeg VET jo at dette ikke går bra, men med min, av og til veldig så overbevisende, selvtillit skulle både inntak av sushi og Nutella gå som smurt.

Skjønner ikke helt hvorfor jeg gjør sånn, men skal nok finne ut av det en dag. Nå var ikke dette noe krise. Før i tiden ville jeg kanskje ha stappet innpå både 3000 og 4000 kalorier på slike dager. Var litt unna det i går. Og det er jo lov å spise litt utenom planen innimellom, men dette er jo langt i fra koselig. Hver is-skje, hvert potetgullflak, hver ekstra sushi-bit inntas med verdens dårligste samvittighet.

Men men. I dag er en ny dag. I dag blir det ingen utskeielser. Kjæresten får sette seg et annet sted med isen sin i kveld!

Kosthold

7 feb

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Koser meg!

Titter innom.

3 feb

Hei!

Ville bare titte innom, siden det er ganske lenge siden sist.

image

 

Hallooooo.

Siden sist har det ikke skjedd noe særlig mer enn at jeg har slitt med ribbeinet. Og at jeg har hatt lungebetennelse.. Og omgangssyken. Men nå er jeg frisk. Ribbeinet begynner å bli tålig bra og.

Nå har jeg brukt opp alle mulige “lette” sykdommer hittil i år, så da satser jeg på at nok er nok. Får være grenser! (Håper jeg..)

Denne uken som kommer skal jeg ihvertfall få trena litt igjen. Noen vekter blir det ikke, tror jeg. Ikke noen tunge ihvertfall. Men får bli noe kardio.

Kostholdet går det kjempebra med. Har gått ned 4.1 kg. Er ganske fornøyd med det, men kunne nok ha gått ned enda litt mer hvis ikke det hadde vært for all sykdommen, skaden og stresset. Væskebalansen min har vært helt på trynet i en hel måned, men nå begynner den å bli OK, kjenner jeg. Elsker fat attack-kosholdet skikkelig. Har nesten ikke behov for utskeielse, selv om jeg nok burde ta en i ny og ne.

Så sånn er det! Er mye mer aktiv på instagram: ilennana

Nyttårsforsett

29 des

Jeg har aldri skjønt dette dårlige ryktet nyttårsforsetter har på seg. Et nyttårsforsett er et mål eller et ønske for det nye året. What is so wrong with that?

Setter man seg et mål/lager seg et forsett 13. Mars, da er det nothing but cheers å få. Åh, så flink, flott og super man er. Setter man seg et mål 29. Desember, 14. November, eller hva det må være, og skal starte 1. Januar, nei da er man formann i teitklubben. Den eneste muligheten du har for å lykkes er om du kaller det for et mål eller et ønske. Bare kall det for guds skyld ikke et forsett og ikke start 1. Januar!

Er det ikke enkel og genial psykologi da? Et nytt år er et blankt ark. Det er lettere å legge det gamle bak seg. Nyttår er perfekt for nye målsetninger. Du kan farge et heeeeeelt nytt år, akkurat som du vil. For en sjanse! Den får du ikke ofte.

Jippi.

image

Pang pang, hurra for mitt nye liv!

I heart it! Mine to mest vellykkede prosjekter i livet har jeg startet med etter nyttårsaften, og jeg har planer om å fortsette den trenden.

Nei, lag deg et forsett du! Lag deg et mål, skriv opp en plan, se på rakettene og tenk at alt det gamle er over og “NÅ begynner min vei til å nå målet mitt.” Alle skjønner vel at den ikke magisk skjer endringer på slaget klokka 00.01, 1. Januar, men skjønner ikke hvorfor det skal være noe verre å starte da, enn det er 14. November.

image

Nytt år, nye muligheter!

Make it count.

Opp og ned og ned og opp.

9 des

Hei!

Her går det som skrevet i overskriften. Både i livet og på vekta. Begynner å bli litt bedre nå, men langtifra “der” ennå.

Har hatt innmari mye å gjøre på skolen i det siste, men på fredag klokka 14.45 tar jeg nærmest juleferie, selv om det er forelesninger hele uka etter også. Skal bare ha praktisk-muntlig prøve først. (Grøss og gru.)

Har trena alt for lite i det siste, men denne uka skal jeg få inn noen økter. Lover. Savner trening.

Mitt kjære SATS har flyttet på seg og jeg er dritspent på hvordan det nye senteret er. Ser det er veldig “åpent”, med glassvinduer inn i alle treningssaler, men det er kanskje en vanesak? Kult med flunkende nytt senter uansett.

Noen bilder fra den siste tiden (Tatt fra instagramkontoen min.)

Jeg har spist:

image

Elgstek

image

Lammestek

Og tydeligvis blitt hektet på rotfrukter.

Har prøvd å være flink på jobb i helgen:

image

Tradisjonen tro bestemmer jeg meg for å skjerpe meg når julen nærmer seg..

Har endelig fått ferdig kjøkken.

image

Og spist ekstreme mengder physalis.

image

Btw, så har jeg meldt meg på Fat attack’en til Silje Mariela, som begynner i Januar.

Blir spennende!

Jeg blir veldig trist.

27 sept

Det er mye som gjør meg trist, spesielt angående saker og ting som står i media om dagen.

De fleste har vel fått med seg Kari Jaquesson sitt angrep på Jørgen Foss, talsmann for landsforeningen for overvektige?

Jaquesson har jeg aldri hatt noe særlig til overs for. Ikke fordi at det hun mener er feil, men fordi at jeg synes hun er svært respektløs i sin måte å legge frem ting på. For meg virker det ikke som at hun vil hjelpe. Det ser mer ut som at hun bare vil skrike ut meningen sin og leve godt på heiaropene, rosen og støtten hun får av folk landet rundt. Støttespillerene strømmer jo på, etter at hun har vært ute og slurva med sleiva. Alle er de eksperter på overvekt, “ENDELIG tør noen si det alle tenker høyt”. Kari vil at alle vi FEITE LATSEKKER skal lette på ræva, kjøpe seg en utgave av Video vitamin, sammen med et par rosa leggvarmere og hoppe og sprette på stuegulvet. Sånn fikser vi alle år og liv med overvekt på 1-2-3.

Foss sine ytringer har jeg heller aldri hatt helt sansen for. Han ser ut til å fraskrive seg det meste av ansvar for sin overvekt og det synes jeg er trist og feil.

Men det som gjør meg mest trist, og egentlig litt deprimert, er faktisk kommentarer og meninger som kommer frem i kommentarfelt og lignende, i kjølvannet av slike utspill. Meninger som tydeligvis type 80% av befolkningen går rundt med.

Feite er dumme. Feite vet ikke hva sunn mat er. Feite sitter bare på ræva. Feite er late. Det er jo bare til å lette på ræva! Det er jo bare til å lære seg hva sunn mat er! Det er jo bare til ditt, det er jo bare til datt. Ta ansvar! Slutt å skylde på andre! Det er lett å gå ned i vekt. Spis mindre, tren mer.

Det er ikke bare Kari som oppfordrer til kamp. Også Fitnessbloggen legger ut statuser og artikler på Facebook om overvekt og spør “HVA MENER DU”. Og akkurat som de blir oppfordret til, spyr treningsfriskusene gladelig ut meningene og ekspertisen sin om hvordan vi feite folk skal fikse problemet. Ta ansvar, tjukkaser! Lett på ræva og spis mindre.

Jeg får lyst til å slå meg selv hardt i huet med en stein og slippe å gå rundt som en del av menneskeheten, for å være helt ærlig. Er det virkelig det folk tenker når de ser meg? At jeg er dum? At jeg er lat? At jeg er uten evne til å ta ansvar for min vekt? At jeg fraskriver meg ansvar? At jeg rett og slett har litt tungt for å ta til meg allmenn viten? At jeg er en dårlig mor og et dårlig forbilde for den lille jenta mi, fordi at jeg er tjukk?

Ja, det er mye jeg undrer meg over, når det stormer i media på denne måten.

Jeg stiller meg et par spørsmål.

Ta dette med at alle vi tjukkaser er dumme og ikke vet forskjellen på sunn og usunn mat.. Jeg har klart å gå ned 27 kilo. To ganger faktisk. Var dette da bare i en periode jeg hadde et snev av intelligens? Nå klarer jeg ikke gå ned. Har jeg da mistet hjerneceller? 27 år er vel litt tidlig for sånn generell kognitiv svikt? Hvis jeg er så dum at jeg ikke skjønner at f.eks kyllingfilet er sunt, mens potetgull ikke er så lurt å bruke som hovednæringsmiddel, hvordan klarer jeg meg da egentlig i hverdagen?

Hvis det bare er til ditt og bare er til datt, hvorfor gjør jeg det ikke da? Jeg har jo klart det to ganger før, hvorfor klarer jeg ikke nå? Er det den kognitive svikten? Slo jeg meg kanskje veldig hardt i hodet, når jeg tryna på sykkel for et år siden?

Alle tjukkaser sitter på ræva. Jeg trener 2-3 dager i uka og har to ganske aktive jobber.. Ikke spiser jeg nevneverdig mye potetgull eller nøkkelhullsmerket Grandiosa heller.. Altså kan jeg ikke være tjukk?

Tjukke jenter bør ikke få barn, for de vet jo ikke hva sunn mat er, sitter på ræva døgnet rundt, er dårlige forbilder –> altså dømmer de barna til et liv i samme elendighet. Hvorfor er både min datter og min kjæreste slanke da? Det må være en slags magisk greie som bare skjer? Det ironiske der er jo at min tynne kjæreste eter som en dass, mens jeg prøver å sørge for et sunt kosthold i husholdningen. Men forskjellen på dem og meg er at de ikke trykker inn mat, når ingen ser. Ja, det er dritt jeg trykker inn. Det er sukker. Fordi at det stilner min innvendige uro.

Ærlig talt og vet du hva? Min jente er HELDIG som har meg som mor. Og vet du hvorfor? Ikke fordi at jeg sørger for at hun er aktiv, normalvektig og får i seg tranfiskene sine. Men fordi at jeg lærer henne alt jeg kan om forståelse, godhet og RESPEKT for alle andre mennesker. Noe mange hobbyeksperter på fedme og tjukkaser trenger mer enn et lite kurs i. Jeg er ikke bekymret over om hun eventuelt kommer til å veie 10 kilo for mye om noen år.. Det som bekymrer meg er at hun skal bli en mobber, at hun skal legge seg mer i andre sine saker enn hun passer på seg selv, at hun skal bli en bedreviter som spyr ut meninger og forordninger til alle og en hver. DET hadde vært tristere enn et par ekstra kilo på rumpa, synes nå jeg.

Altså, jeg ser greia med at mange overvektige ikke tar ansvar for sin overvekt. Jeg tar det fulle og hele ansvaret. Det er det JEG spiser som holder meg tjukk. Det er at JEG ikke takler stress og tyr til mat, som gjør at jeg er overvektig. Jeg har 100% ansvar for at jeg er tjukk, det har jeg alltid forholdt meg til. Men som dere ser.. Å se ansvaret betyr ikke at man VIPS blir tynn på magisk vis. Jeg ser at mange overvektige skylder på alt annet. Det er insulinresistens, det er dårlige råd fra myndighetene, det er stoffskifte, det er staten, det er heksekunst, det er manglende forbrenning og gud vet hva.. Mye er sikkert sant, men litt ansvar må man kunne ta selv. Og noe ansvar MÅ man ta selv, om man skal klare å få løst problemet en gang.. Man blir ALDRI slank om man skylder på alt og alle andre. Det finnes ingen magisk pille for det.

Men det får være opp til andre å holde styr på sine egne unnskyldninger og grunner til det de gjør med sine liv og kropper. Jeg har mer enn nok med mine problemer, selvom jeg så klart kan bli frustrert over folk som ikke ser ut til å ville se sin egen rolle i det at de faktisk ble overvektig en gang.

Men hvem er det som har ansvar for at folk er fordomsfulle, stygge i kjeften og kan og vet løsningen på alt, uten å engang ha vært i situasjonen selv, da?

Det er et ganske mer eksistensielt spørsmål enn alt dette andre tullet folk nå mener og synser om på forum og nettsider landet over, synes jeg..

PS: jeg er veldig glad i Fedon Lindberg jeg.. Hans meninger er verdt å sjekke ut, tycker jäg.

Sukkerfri

8 sept

Fra og med nå er jeg tilnærmet sukkerfri.. Det blir hardt, men det må bare bli sånn. Jeg er sukkeravhengig til tusen, og det har jeg alltid vært. Da jeg var liten snek jeg til meg loffeskiver med smør og nugatti. Litt sukker inn i denne kroppen og jeg tar helt av. It has to stop.

image

Det går vel kanskje greit? Kan jo spise matvarer som har sukker i seg. For eksempel Atkinsbarer, vaniljekesam, frukt, mørk sjokolade og lignende. Det finnes jo også både stevia, sukrin og tagatesse. Alt dette kan inntas ved spesielle anledninger eller i helger..

Men kjeks, kaker, sjokolade, godterier osv må jeg bare ligge unna.

Det går nok bra! Bare jeg overlever de første par dagene.:p

Det er ingenting jeg kommer til å savne spesielt mye og det sier meg at det er helt andre grunner til at jeg drukner i godterier nesten hver dag, enn at jeg er skikkelig glad i sjokolade eller is eller hva det måtte være. Det er den indre uroen som roes med sukker, som er problemet..

Må finne andre måter å roe ned nerva på da.. God knows how.. But but.

Må bare finne ut av det nå. Har ikke noe valg.

Inspirasjon

6 sept

Hei!

Må bare fortelle om at jeg var på foredrag med ei utrolig dame, i går.

Er jo da i praksis på et krisesenter, og veilederen min sendte meg på foredrag, med navn og tema “Kvinner mot vold!”

Det var flere foredrag der, og til sist var det ei helt utrolig dame som skulle snakke.

image

Anne Grethe Solberg ble skutt i hofte og arm av eksmannen sin, for noen år siden. Hun måtte amputere armen og muskler osv i hofte, lå lenge på sykehus, gikk igjennom masse opptrening og i det hele tatt..

Helt tragisk, forferdelig historie.

Men du må ikke tro hun depper av den grunn! Hun har løpt flere halvmarathoner, noen fulle marathoner, står på slalåm, svømmer.. Alt med en arm og ei ødelagt hofte. Det var ikke grenser for hvor positiv, takknemlig og glad hun virket.

WOW BABY!, sier jeg bare. Plutselig ble mine problemer litt latterlige i forhold. “Åh, jeg sliter med motivasjonen..” “Åh, jeg sliter med psyken.” Åh, Stakars MEG da….

Jeg vet at det ikke er så enkelt at man hører om en slik historie også vips er man frisk i hodet og om ti uker er jeg slank og frisk. Det funker ikke sånn! Man må jobbe med det, og fader heller. Her skal det jobbes, kan jeg love! Jeg vet ikke helt hvordan, men I CAN DO IT!

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 27 andre følgere