Kom ikke som noe overraskelse akkurat. Det måtte bare skje NOE. Så da hostet jeg på meg et brista ribbein.
Gjør det vondt da, tenker du. Ja! Det gjør inn i “banneord banneords” dritvondt!
Og verst er det at jeg ikke aner når jeg kan trene igjen. Er vel bare til å hoppe på ellipsemaskinen så fort det ikke gjør vondt å leve lenger. Sist tok det bare ei ukes tid. Men vekter.. Vel. Det gjenstår å se.
Fint (!!!!!) når jeg for en gangs skyld har muligheten til fullt fokus på treninga! I slutten av mars begynner skolen igjen og da blir det ikke like mye tid. Marte Krogh synes vel jeg skal skaffe meg en au pair til å passe på hus og barn, få noen til å ta skolearbeidet og en tvilling til å dra på jobb for meg, men sånn er dessverre ikke realiteten.
Da var vi igang med treningen igjen, min kjære treningsdate og jeg.
Etter vaktene på sykehuset i helgen har jeg funnet ut at jeg må fokusere på rygg/core, fremover, for jeg ble bare helt sinnsykt sliten i ryggen av all gangen på det gulvet. Jeg har jo skoliose i ryggen, så bør nok være ekstra flink med den, sånn uansett.
Så i dag skulle jeg fokusere på baksiden av kroppen.. Men så. Måtte jeg bare ta litt bryst også.
Åh, det er gøyalt å få bestemme helt selv!
Safet skikkelig med vektene i dag, for jeg vet at jeg kommer til å bli ødelagt uansett.. Er jo hundre år siden jeg trena sist.. Hadde jeg tatt i alt jeg kunne hadde jeg nok ikke kunnet trene før langt ut i neste uke. Og eh. Sjekk planken a!? Jeg holdt på å daue etter 20 sekunder. Formen er på topp, eller..
Gleder meg til en høst fylt med styrketrening og kardio nå!
Ja, i dag var det dags for trening igjen, etter helgens strabasiøse utfoldelser.
Det så sånn ut og var forferdelig.
Trodde man skulle bli sterkere av deloaduke, jeg? Benkpressen var grusom og jeg klarte jo nesten ingenting.
Menmen. Jeg er fortsatt øm i overarmsbeinet (henger sammen med skulderskaden) etter Hennesrittet på lørdag, så kan ha noe med det å gjøre.
Tricepsøvelsen var også forferdelig tunge.. Svak er jeg der fra før av, og. eh.. ikke noe bedre i dag.
Bare se på push-upsen. 7 og 4 negative var det jeg orket. Kunne klart flere, men ikke på en ordentlig måte og da er det jo ikke noe vits.
Kjærsten har diagnostisert min elendige push-up evne og da kartlagt at mye av problemet mitt ligger i den nesten ikke-eksisterende tricepstyrken min.
Selvfølgelig andre steder også, men.. Tricepsen skal fokuseres på, når jeg er ferdig med programmet!
Supersettøvelsene var nye i dag, for i dette BLAB-programmet byttes mange av øvelsene ut annenhver uke.
Synes face pulls var en flott øvelse! Samme med Zottman curls.
Den utføres slik:
Så noe positivt var det jo.:p
Også går det veldig bra med maten i dag. Det er så deilig å være back on track igjen!
Her har dere ei jente som er lettet og glad over å ha fullført sitt første sykkelritt! Det var fælt, slitsomt, morsomt, herlig, fantastisk!
Klar for utfoldelse.
På tide å ta tak i kostholdet igjen, er blitt litt buklete på midten, kan man si.:p
Jeg hadde vel trodd det skulle være mesteparten asfalt, men det var det ikke. Det var mest grusvei og terreng. Er innmari glad jeg syklet med joggesko, for jeg hadde nok omkommet med klikkpedaler. En hybridsykkel, som jeg syklet på, har jo ikke helt den samme dempingen som en terrengsykkel, så neste år blir det med en sånn. De fleste syklet med terrengsykkel.. Jeg hadde grei energi, men ble helt gåen i nakke, rygg og den skadede skuldra verka ganske greit de siste milene. Men det var så morsomt! Har aldri syklet terreng før, men følte meg jo helt badass der jeg gøtsa på, på skogsstiene! Woho! Det var dritmoro!
Kom i mål på 4 timer og ca 40 minutter. Ikke superfort, men det var mye kollektiv gange i skogen pga ekstremt gjørmete partier.
Er møkkete helt inn på føttene og det hjalp ikke å dusje og skrubbe.
Dessuten var det syyyyyyyyyyykt motvind på alle asfaltstrekkene. Jeg HATER motvind! Banna og svor som en helt! Sykla forbi et eldre ektepar, da jeg var midt i en av tiradene mine. Stakars dem.:p Var ikke gnien på de styggeste ordene i boka, da vi kom til dagens femhundreogførtiførste usyklelige, sykt gjørmete, skogsparti heller!
Ferdig!
Neste år får man litt mer enn en 4 mils-tur i beina først, trener litt mer målrettet og tar det på under 4 timer. Også skal det sykles sammen med min herlige, faste treningspartner.
Jeg er sykt stolt! For syv måneder siden hadde jeg visnet helt bort, på grunn av skulderbruddet. Da holdt jeg på å forgå, av å gå på letteste nivå på ellipsemaskinen. I dag sykler jeg sykkelritt og overlever!
Ja, nå har jeg benket meg opp i sengen, med middag, vifta på full guffe og Hellstrøms mesterkokk på TV.
Dette bildet, av min kjære pus som ligger i fotenden her, illustrerer vel ganske greit hvor digg det er å oppholde seg under ei vifte, akkurat i dag..
Vi sitter vel alle med minst fem grader høyere kroppstemperatur enn vanlig, etter denne hete dagen?
Middag.
Bråkomponerte en rett med raspet blomkål, gul paprika og purre, svinekjøttdeig, soyasaus og sesamolje. Også grønn paprika og vårløk som tilbehør da. Ille godt! Sesamolje er fantastiske greier.
Men åh.. Jeg er så sliten! Orket ikke tanken på å sitte i sofaen engang. Og heldigvis er jeg voksen, så jeg gjør hva jeg vil! Da ble det senga. Fint, ikke sant?:D
Jobbet på mandag og tirsdag, var på skolen i går, jobbet fra 7.30 til 15.30 i dag.. I morgen er det opp før klokka 06, til SATS for ukas siste økt i BLAB, på jobb fra 08-15.30 også skal jeg ha med meg lillegull på SATS klokka 17. Om 23 måneder er jeg ferdig utdannet sykepleier, skal ha en MAKS 70% stilling og ellers ta livet med ro. Viktig å ha noe å se frem i mot, med disse alt for hektiske dagene. Trening, husstell, mammaskapet, jobb, skole, kjæresteskap, alt skal trykkes inn.
Heldigvis tar jeg livet med ro og tar en ting av gangen. Og når jeg har fri, DA har jeg FRI.Så lenge jeg passer på det går dette helt fint.
Jeg skal zumbe i morgen! Treningsvenninna mi og jeg. Blir helt slapp bare av å tenke på det, men vet at alt føles bedre etter en god natts søvn. Gleder meg VILT til å shake på rumpen igjen. Har ikke danset noe siden skulderbruddet, faktisk! Det kommer nok noen sporadiske smerteskrik fra min kant, men litt får man regne med altså. Brå bevegelser er ikke helt min skulder (eller skruene og platen inni der..) sin sterke side.
Nå har jeg forresten klart meg uten sukker hele uka og er utrolig glad for det! Jay me!
Jeg kommer sterkere tilbake på bloggfronten i helgen. (Tror jeg).
Ja, i dag må jeg rett og slett skryte veldig av meg selv.
Check. Check. And.. CHECK!
Var og trena sammen med min faste treningspartner i sta og jeg sprengte rett og slett ALLE grenser. I dag er det syv måneder siden jeg brakk skuldra. På tiden etter operasjonen har jeg gått fra å ha ca 20-30 graders bevegelighet på skuldra, både ved fronthev og sidehev, til nå ca 160 grader på fronthev og 150 grader på sidehev. Hvis man ser for seg at armen er hevet 0 grader når den henger rett ned, 90 grader når man holder den rett ut og 180 når man holder den rett opp..
I dag klarte jeg, for første gang siden bruddet, å utføre skikkelig nedtrekk! 15 kg gikk greit, 20 kg gjorde vondt, men whatever! Jeg hadde nesten helt full bevegelse fra toppen og ned. Har holdt på og trukket fra omtrent toppen av hodehøyde og litt ned, bare for å få trena bevegeligheten litt.. Elsker nedtrekk <3
Jeg er så glad og stolt over meg selv! Jeg har tøya og bøyd og LIDD som en helt, for å få til dette. Etter et skulderbrudd stivner nemlig leddet helt til og man må trenes opp helt fra starten av. Både i bevegelighet og styrke. Jeg har ei plate der inne og den sammen med en hær av skruer, som holdt bruddet på plass i starten, gjør at det ikke akkurat er deilig. Det er jo egentlig ikke plass til det inni der.
Styrken går det litt seinere med, men man kan ikke regne med å ha like stor progresjon på begge deler på en gang. I sidehev har jeg gått fra å da ikke kunne løfte på armen i det hele tatt, til en lang periode med 2 kg og nå til 3 kg. Og f.eks sittende roing med smalt grep har jeg gått fra 5 kg, i ukene etter operasjonen, til nå 32.5. Før jeg brakk skuldra dro jeg forøvrig 35 kg i sittende roing og maks 4 kilo i sidehev på det meste. Så jeg er jo snart helt tilbake der. Har alltid vært svak i overkroppen og sterkere i underkroppen.
Synes jeg er godt på vei mot det ene året forventet rekonvalesens-tid jeg fikk forespeilet, for syv måneder siden. Det er jo veldig individuelt hvor fort man blir bra og om man i det hele tatt blir som før.
Tok også skulderpress i maskin i dag, men måtte ta armene for seg, for får jo til full bevegelse i den ene armen, mens den andre ikke er helt med på den, da roteringsevnen bakover i skulderleddet er helt på trynet. Den blir nok aldri helt bra. Man bør jo f.eks unngå å ta nedtrekk bak nakken, om man har skadet skuldra. Ikke at jeg tok så mye av det før, for jeg synes det kjennes fælt ut, men skal ihvertfall aldri gjøre det i fremtiden heller.
I går klatret jeg i fjell og forserte sjøer. Endte uregelrett opp “on the top of the world.”
Eller.. 176 meter over havet er kanskje ikke toppen av verden? Men jeg ofret ihvertfall liv og lemmer for dette, der jeg trosset slimete mosefjell, hele veien. Det var fint å nå toppen, etter mye strev.
On top of the world
Sjøen jeg forserte.
Der oppe tenkte jeg på hvordan livet ofte består av å klatre fjell og at man må passe på å nyte det når man har kommet over en topp. Små elver kan ofte føles som innsjøer, men på et vis så kommer man seg over, og da har man beseire hindringer. Seiret! Ikke sant? Åh, så filosofisk, men åh, så sant også!
Da jeg danset meg nedover igjen, i suverene Lady Gaga/Beyonce – Telephone-moves møtte jeg på folk. PINLIG! Men så meg..
Anyways. Da jeg kom hjem gikk jeg litt fort på en stol og forstua, ikke mindre enn to, tær. Hurra. Det føles IKKE godt og jeg vurderer om kanskje en av dem er brukket, men jeg ser an i et par dager først. Hjelper så godt med paracet, så da tviler jeg.. Jeg innser at jeg burde gå polstra døgnet rundt, for større kløne skal man lete lenge etter, tror jeg! Utrolig at jeg har overlevd hittil. (Bank i bordet!)
Diett går mye bedre denne uka. Det er kjedelig, ja. Utrolig. Men jeg spriter det opp med ekstra lett rømme og sukkerfri ketchup. + masse krydder. Men jeg må si jeg gleder meg til jeg blir ferdig og kan velte meg i seterrømme og fløtesauser igjen! Går kanskje ikke like fort ned av det, men livet blir ca fjorten ganger bedre likevel.
I heart mat. Jeg innrømmer det. Og det var heldigvis ikke fløtesaus og seterrømme som gjorde meg feit. Det var loff med smør, brunost og syltetøy, det!
I dag startet jeg dagen med tidenes minst konstruktive møte, på en offentlig instans vi alle vel vil ha minst mulig å gjøre med. Jeg gikk ut med VELDIG mye sinne og sårhet på innsiden, som da jeg kom på trening ble til stå på vilje, stahet, fandenivoldskhet og “Jeg skal vise dem, jeg!-” attitude.
For er det noen som kan vise dem, så er det jeg! Det kan jeg love!
Treningen så slik ut:
Ikke akkurat de helt store løftene å skryte av, men dette er jo på diett, så jeg er veldig så fornøyd. Hjelper å ha litt adrenalinsinne i kroppen.
Avsluttet med 15 minutter ellipse og 10 minutter tredemølle.
I går lå jeg jo da rett ut, men i dag var alt så mye bedre! Lillegull har vært hjemme fra barnehagen, for hun var også litt syk i går. Jeg måtte bare komme meg ut, så jeg leide inn barnevakt, i form av mamma, og dro på SATS, for en liten koseøkt på ryggen.
Ryggen er min aller mest favorittkroppsdel å trene og jeg trenger å fokusere ekstra på den, da jeg har skoliose i ryggen. Det vil si at ryggraden min er formet som en S.
Jeg kan jo skrive en hel bok om alle skadene mine. Huff og huff. Denne er medfødt da..
En ganske vanlig “lidelse” som forekommer hos 3-5% av alle barn. Spesielt jenter er utsatt.
Det var noen som lurte på trening ved skoliose, jeg kan fortelle litt om mine erfaringer.
Først og fremst så er jo dette noe man bør snakke med en fysioterapaut/lege/kiropraktor om! Hvordan akkurat din rygg bør trenes kan ikke jeg svare på. Det finnes flere forskjellige “typer” skoliose og skjevhetene varierer veldig i grad. Fra veldig mild og ingen plager til de som er sengeliggende pga det.
Jeg er ikke så hardt rammet, men man ser skjevheten veldig tydelig. Har ikke noen store plager til daglig, bortsett fra at jeg har en veldig øm og vond korsrygg, ved berøring, og blir fort sliten i ryggen om jeg sitter eller ligger stille, for lenge. Det er spesielt plagsomt når jeg sitter på skolebenken.
Jeg trener ryggen akkurat som “vanlige” folk gjør, men er veldig påpasselig med at jeg bygger gradvis opp. Spesielt på øvelser som markløft er jo dette viktig uansett, da bare en liten teknikkfeil kan få store konsekvenser. Øvelser som stangroing, nedtrekk og lignende trenger jeg ikke være så forsiktig med, men bygger gradvis opp uansett om jeg føler at jeg kunne løftet mye tyngre.
Ryggen skal du ha resten av livet og alle som har hatt ryggvondt vet at det er hemmende på veldig mange måter. Det er ikke mye du får gjort når du har kink i ryggen.
Det er viktig å ha en sterk core, dersom man har skjevheter i ryggen. Viktig er det uansett, men.. Hvis en er nybegynner og skal starte opp med tung styrketrening, er det lurt å fokusere spesielt på coretrening, før man setter i gang med tung markløft, strakmark og slike øvelser. Pass på å lære å bruke coremuskulaturen som du skal, når du utfører øvelser. Kontakt den, stram den, bruk den, uansett hva du gjør. Om det er knebøy, eller markløft, eller stangroing eller hva det er. Og pass også på å ALLTID løfte korrekt i hverdagen.
Etter graviditeten startet jeg helt på scratch og når jeg da startet opp med trening var rygghev en mer enn god nok utfordring. Så jeg trente rygghev og øvelser for core.
Rygghev:
Så:
Snakk med en fysioterapaut eller lignende, først og fremst.
Bygg en sterk core. Og lær deg å bruke den!
Bygg gradvis opp. Ingen overmodighet når det gjelder ryggtrening!
Fokuser på å løfte riktig. ALLTID! Om det så er en sokk du løfter på.
