Hei!
Endelig er det ei ny uke!
Etter ei uke med 52 arbeidstimer (hvorav to av vaktene var sykt overveldende opplæringsvakter på sykehuset), med 14 timer søvn OG bryllup i et annet FYLKE, må jeg si at det føles helt magisk-fantastisk med ei helt ny “normal” uke!
Snuppa er tilbake i barnehagen, skolen starter snart igjen, jeg har en helt vanlig, normal 35-timers arbeidsuke, det er snart HØST og jeg er bare glad i sinnet. Okei. Det er en stund til høst enda, men når August kommer er det på en måte håp i sikte. Høst=tilbake til alle R-U-T-I-N-E-R. Og ikke minst, komme seg videre i livet. Fortsette på utdannelse osv. Skulle aller helst ikke hatt sommerferie og heller litt ferdig med skolen fortere, spør du meg.
Jeg elsker høsten, jeg! Regner gjør det jo UANSETT, men når høsten kommer blir lufta frisk, naturen utrolig vakker, alt blir som “normalt” og bare nydelig..
Liksom da, ihvertfall.

(skolenett.no)

(http://www.vetland.gs.oslo.no)

(tumblr)

(tumblr)
Gjett hvem som skal gifte seg på høsten! Ikke denne høsten da, men en eller annen høst, når pengene har begynt å rulle inn. Vi er forlovet altså, så bryllup er under planlegging, men pengene strømmer ikke akkurat inn om dagen, så det blir ikke i år, akkurat.
I morgen skal jeg trene for første gang på mange dager. Det har vært deilig med ei pause, men nå gleder jeg meg utrolig til å komme igang igjen.
Jeg er forresten på dag 5/6 av et 90-dagersprosjekt, jeg gikk i gang med i forrige uke. Holdt jo på med et annet, men avbrøt det, da jeg igjen klarte å sette meg fast i et ketogent kosthold. You know. Quick fix. Bare timer etter at jeg hadde skrevet her på bloggen at dere skulle minne meg på å IKKE gå i gang med noe sånt igjen, så gjorde jeg det. Er det mulig da? Tydeligvis. Fornuften sier NEEEEEI, Lysten til å bare bli ferdig med denne slankinga, en gang for alle, skriker Gjør det, gjør det!
Ting lå IKKE til rette for ketoseovergangen og da forsvant all hjernekapasitet, all livsgnist, all treningsglede og så videre. Denne overgangsperioden går jo over etterhvert, men jeg vil ikke være i ketose over lengre tid og har hatt en utrolig hektisk sommer, hva jobb angår (=ikke en god tid å miste hjernefunksjon på), så da startet jeg heller opp et nytt prosjekt, som er litt mer skånsomt mot psyken. Et 90-dagersprosjekt.

21 dager å skape en vane og 90 dager til å gjøre det til en livsstil da. Mer om det prosjektet en annen gang. Nå roper nemlig en sinnsykt konglebefengt gressplen på meg.. Den må rakes og klippes. Vi får se på det som nyttig trim. Snakkes om type 15 timer…










