Arkiv | Lavkarbo RSS feed for this section

Spise-litt-mer dagen.

27 apr

Hei på dere!

Det skjer ikke så mye spennende med meg i dag. Jeg har “spise-litt-mer-dag” og skal jobbe i kveld. Synes “spise-litt-mer-dager” er veldig fine å ha. Det er jo omstridt hvor fint det er, men jeg synes ikke det er noe å krangle om, egentlig. Ingenting passer for absolutt alle, så man må få finne ut av dette selv. Ofte er det litt av en nøtt å knekke, men når man finner det som passer, så kan det være veldig fint med en slik “lovlig utskeielse”. Fint for både energi og sinn.

Når man går rundt hele uka og passer på hva man skal spise, teller pinlig nøyaktig, veier og styrer, så skader det ingenting å ha en dag i uka hvor man ikke trenger være så nøyaktig og kan fire litt på krava. Selvfølgelig så lenge man ikke spiser opp underskuddet sitt. Ikke at man tar noe skade av det, men er vel ikke noe særlig vits i å være streng hele uka, også blåse det vekk på bare noen timer.

Jeg har perioder hvor jeg ikke kan ha slike dager og jeg har perioder hvor jeg kan det. Når jeg er inne i mine overspisingsperioder så er jo hver dag et eneste stort frimåltid. I sårbare perioder har jeg lett for å ta helt av. Derfor prøver jeg å være veldig obs på når jeg kan, og når jeg ikke kan, pushe grensene. Nå om dagen er fokuset på plass, jeg gjør det jeg skal og da går det greit. I andre perioder vil en slik dag bety at jeg tar helt av på lørdag og sliter enormt på søndag.

Synes i grunn at den beste løsningen er et frimåltid. At man velger seg ut et tidsrom f.eks lørdag fra 18-24, hvor man kan spise noe av det man har lyst på. En god middag og en dessert også noe snacks. Også etter klokka 24 så er det stopp. Ingen diskusjon, bare enkelt og greit stopp. Siden jeg spiser ganske lite karbohydrater om dagen velger jeg å ha en hel dag, hvor jeg spiser litt ekstra til måltidene. Da blir det ekstra fett igjennom hele dagen. Jeg vil ikke ha et måltid hvor jeg spiser masse karbohydrater, i hvert fall ikke så veldig ofte, for da opplever jeg at alt bare stopper opp i mange dager. Jeg samler enormt med vann som ikke forsvinner før torsdag-fredag og nei. Det er ikke noe gøy.

Men jeg har troa på at det er lurt å ha et lite karbosjokk med jevne mellomrom. Men det er min mening og min erfaring med min kropp.

På denne “spise-litt-mer-dagen” skal jeg lage meg et svært stykke med laks og spise en steviasjokolade eller tre. Disse fra Chocorite er så gode!

chocorite

chocorite2

chocorite3

Og så billig i forhold til Steviasjokolader du får tak i på helsekosten her i Norge da. Jeg aner en liten smak av Stevia, men ikke så ille at de ikke er gode, heldigvis.

Noen andre som skal ha et slikt måltid eller en slik dag i dag? Hva skal du spise? (Herlighet.. jeg elsker å snakke om og høre om mat, spesielt når jeg er på slankern.)

Ha en god lørdag!

Påske – Oh joy.

28 mar

Hei!
Og glad påsk.

Jeg kjenner jeg blir mer og mer glad i slike høytider, jo eldre jeg blir. Det har kanskje noe med å ha fått barn å gjøre? De synes jo alt er så stas, og lillemor her gleder seg VELDIG til påskeharen skal komme. Det har hun gjort i minst to måneder, helt siden hun sluttet å vente på at julenissen skulle komme tilbake. “Lillegutt”, på 33 år, prøver å krangle seg til at påskeegg skal deles ut seinest på onsdag, før påsken begynner, sånn at man kan spise godterier igjennom hele påsken. Men jeg står hardt på krava her og mener bestemt at påskeegg ikke skjer før Påskaften.

Det blir ikke noe påskeegg på meg, men jeg har kjøpt inn malte mandler og sukrinmelis til marsipan og en stevia-søtet sjokoladeplate.

2013-03-28 18.26.24

2013-03-28 18.26.37

I dag har jeg lagd lavkarbo appelsinfromasj.

Jeg skal nok klare meg.

Ja, her handler påsken kanskje tilsynelatende mest om mat, men det er ikke så ille altså. Nå jobber jo jeg innen helsesektoren, så noe påskeferie fra jobb blir det ikke. Jobber både i morgen kveld og på søndagskveld, men blir jo litt varm i hjertet av helligdags-tillegget også. Også har jeg jo verdens beste og koseligste jobb, så skal ikke klage.

Ellers så er det vel noe med at påsken symboliserer overgangen fra vinter til vår, på en måte. I dag har solen skint så fint, og det har vært varmt. Det likær jeg!

Ha en god påske, alle!

It’s alive!

25 okt

Hello!

Fælt så vanskelig det var å få igang dette første-innlegg-på-hundre-år-innlegget da.

Det som er litt herlig er at dette er innlegg 333. Alle gode ting er tre.. Også tre ganger? This must be good.

Har vel ikke så ille mye å melde! Ble ferdig med praksisen i dag. Så nå har jeg ihvertfall fri fra dèt i noen måneder. Neste praksis er jo på sykehuset, så da skal jeg vel til og med klare å gå ned noen gram. Har trena to ganger, spist to ganger mer enn det jeg trenger og gått opp 3-4 kilo på ni uker. Hipphurra..

Fort gjort.

Men gjort er gjort og spist er spist.

Si det nok, så tror du det kanskje tilslutt!

Nå er jeg ihvertfall igang igjen med et ganske fornuftig kosthold. Litt sånn liberal-strenglavkarbo er greia, frem til jeg blir dritt lei. Håper det blir lenge til, for det er jo så enkelt, med null søtsug, ikke noe sult, frisk kropp osv. “Gidder jeg spise middag i dag da?” Er en ganske stor kontrast til å spise fem kilo sjokolade OG middag til middag, kan du si.

Fordelingen ligger på ca 10% karbohydrat, 30% protein og 60% fett.

Jeg finner meg IKKE i å starte 2013 tyngre enn jeg startet 2012 altså! Not happening. Nå veier jeg vel et par kilo mer enn jeg gjorde da.

I morgen skal jeg trene og. Wish me luck, a.

Ryggen er vond og skuldra er verre, så  det er ikke sånn at jeg har noe valg, akkurat..

I dag skulle jeg være skikkelig badass..

10 jul

Alle vet jo at vi lavkarbere bare spiser proteiner dvs. kjøtt, lite grønnsaker og at vi drikker smeltet smør og fløte da. Jeg er sånn en utrolig dårlig lavkarber, som er glad i grønnsaker, men i dag skulle jeg prøve å leve opp til mitt ville, hjernevaskede og lav-IQ rykte. Jeg skulle: spise BARE karbonadedeig med sesamolje. BARE KJØTT OG FETT! Sånn som steinaldermenneskene spiste, vet du!

Gæææærne-lavkarber!

Men jeg pingla ut.. 

Måtte ha i en halv squash og litt rødløk. Og agurk. Just for show.

Sesamolje altså. <3 Magiske greier!

Kostholdet mitt.

4 jun

Ja, da er første dag med mitt nye/normale kosthold i gang.

Det er jo dette jeg har forsket meg frem til, igjennom flere år, og funnet ut at er det rette, beste og mest levbare kosholdet for meg. I flere måneder nå har jeg testet ut ditt og datt og nok en gang ser vi at en varig livsstilsendring er det som gjelder. Ikke dietter her, dietter der og alle mulige slags spennende krumspring. Ihvertfall når det er snakk om god gammaldags vektnedgang da.

Er man på diett for å stille i konkurranse er det jo såklart helt annerledes.. Det er en ekstremsituasjon som krever ekstreme tiltak. (Minn meg på dette innlegget når jeg igjen i fremtiden skal stille istand med noe snåle greier?)

Kosholdet jeg trives med ligner ganske på Fedon Lindberg-kostholdet, men egentlig ikke så mye. Vi kan si jeg er inspirert av Fedons opplegg  da.. Det var jo det jeg begynte med og holdt meg til, før jeg justerte det dit det passer best for meg.

Mine retningslinjer:

  • Maks et C-måltid om dagen. Det vil si sånn ca 1/3 proteiner, 1/3 grønnsaker og 1/3 karbohydratkilde + litt fett, men ikke ubegrenset til akkurat dette måltidet. Karbohydratkilden kan være f.eks fullkornspasta, fullkornsris, fullkorns knekkebrød, lavkarbobrød, byggris, store havregryn (de er nemlig fullkorn, i motsetning til små) og så videre.
  • Resten av dagens måltider består i hovedsak av proteiner, fett og grønnsaker.
  • Benytte helfete produkter som hovedregel. Lettprodukter når det er snakk om mengder (som f.eks i gryter)
  • Rene råvarer og smør.
  • Ok med frukt innimellom, men da alltid sammen med mandler eller valnøtter.
  • Fritt frem for bær.
  • Ligge unna sukker, som hovedregel. Ikke alltid sukker i helgene.. Går an å lage lavkarbogodterier/kaker/is ect.
  • Bønner og linser er OK et par ganger i uka.

Dette er det kostholdet jeg synes er levbart. Fint for kropp, sjel, tålmodighet og nedgang. På en måte vil jeg helst legge karbohydratene til kvelden, men nå er det så naturlig for meg å spise karbofri middag og jeg synes det er lettere enn å spise karbohydratfri frokost eller lunch for eksempel. De måltidene krever ofte litt mer tidsbesparende måltider og da er knekkebrød eller lavkarbobrød enkelt og greit.

Lavkarbobrød er litt i grenseland, om det skal gå under C-måltid, for det er jo egentlig minimalt med karbohydrater i det.. Men nå velger jeg å innlemme det der, siden det sjeldent blir noe grønnsaker til et brødmåltid. Og grønnsaker vil jeg ha mest mulig av. Blir det knekkebrød til frokost og lavkarbobrød til lunch, så blir det jo bare middag med grønnsaker og det er ikke nok.

I det siste har jeg hatt enormt laber matglede.. Rett og slett vært dritt lei av mat.. Og sånn vil jeg ikke ha det. Gleder meg til å eksperimentere med nye retter og kose meg med gamle slagere igjen.

Greske kjøttboller med tomat-feta-agurksalat.

Biffsalat

Hellstrøms blomkålsuppe med curryreker.

Litt brent kylling souvlaki med asparges og tzatziki.

Stiffado med ovnsbakt blomkål.

Ratatouille og byggris.

Lunchmuffins med kyllingkjøttboller

Kyllingfilet panert i baconcrisp.

Gresk salat

Feta og baconfylt paprika

Laksefilet med blomkålstappe og rømme.

I <3 food!

It’s time to take a tak!

3 jun

God kveld!

Må bare takke, igjen, for alle de fantastiske kommentarene jeg har fått. Både etter Hennesrittet og egentlig hver eneste kommentarer jeg får, hver eneste dag. Dere aner ikke hvor mye jeg setter pris på deres støttende og fine ord! Det betyr så enormt mye og jeg blir glad og rørt og motivert hver eneste dag, på grunn av dere herlige lesere! Føles litt teit å skrive det sånn her.. Litt i den pompøse gata liksom.. Jeg er jo bare en bitteliten blogger, i en stor bloggsjø, men det har ikke noe å si på hvor glad jeg blir, for det dere gir!

Jeg blir så glad av dere og ER glad i dere!

Tusen takk..

(Håper ikke jeg er alene om å ta 13.000 bilder på en gang og bare bruke de beste bildene jeg har av meg selv på bloggen, forresten.:p Og på Facebook og.. Overalt. Du kan bli skuffet om du ser meg live.:p)

Tilbake til taket. Nå er det altså en måned siden jeg proklamerte slankepause. Og vel. Hvordan har det gått? Jeg har lagt på meg minst fem kilo (ikke bare fett, selvfølgelig, men vil tippe at tre av dem er fett), jeg har vært sukkeravhengig, kvittet meg med avhengigheten og blitt smått avhengig igjen, jeg har fått trynet fullt av kviser, har spist brød, godterier, is, dritt, møkk, stort sett hver dag. Har våknet flere ganger med syreangrep2k (en av mine minst favoritt-ting, sammen med motvind, gjørme osv) Jeg har følt meg mislykket, fæl, stygg, grell, prøvd å skjerpe meg, feilet, prøvd og feilet igjen..

I dag har jeg spist: 3 biter smågodt, baguette (fin, uten pålegg), hvitløksbaguette (fin, uten pålegg), 1/4 boks makrell i tomat (halve kom på den hvite blusen min), vafler med krem og syltetøy.. også hjemmelaget burger av karbonadedeig til middag, da.. Dagens eneste ordentlige mat.

Har du hørt på maken? Jeg må nesten le litt. Skal det være, så skal det være, det er mitt motto! (Hei, jeg heter Anneli foresten. Nå som jeg har vist ansiktet mitt, så bør jeg vel presentere meg ordentlig, føler jeg.)

Vel.. Man kan trygt si jeg er klar for å ta i et tak igjen.

Har det vært verdt det, spør du kanskje? Kunne du ikke bare latt være? Vel.. Det er ikke snakk om å være verdt det eller ei. Og det er ikke sånn at livet alltid ligger 100% til rette for suksess. Ja, man kan velge, eventuelt bare være sterk nok, til å ikke vike for presset fra alt det andre, men det er altså ikke jeg så god på. Hvis ikke jeg hadde hatt noen slike problemer, så hadde jeg ikke vært feit, sant? Stress-spising er min største fiende og man kan trygt si kortisolnivået og drukningsfølselsen har vært, og er litt på topp, etter den store omveltningen som har hendt, denne måneden

Verdt det? Nei.. Forståelig? Ja.. Det synes jeg.. Jada. Alle har vi mye å gjøre og mange roller å fylle. Man trenger ikke bli overvektig eller miste all kontroll av den grunn. Men ja. Hei, jeg heter Anneli og jeg er en stress-spiser. Stress er mitt svakeste punkt. Jeg blir sur, sulten og trøtt. Og med maten prøver jeg å motvirke nettopp dette. Prøver å lindre stresset som gnager i magen, i hjertet, i hodet og i samvittigheten.

Mitt ultimate mål i livet.

Denne måneden har jeg altså gått fra å ha en eneste prioritering på dagtid: dra på trening og reparer skulder, til: dra på trening, dra på jobb, dra på skolen. Jeg har jobbet 90-100% og vært alt for lite på skolen, men med familie, barn, hus osv så blir noe prioritert og noe må heller tas i et lite (les: svært) skippertak. Jeg har hatt mer enn nok å gjøre og hjernen min har hatt enda mer å gjøre enn kroppen. Utrolig nok har jeg fått tid til enormt mye spising også, på denne tiden? Maten får jeg liksom alltid tid til, på merkelig vis.

Men jeg har jo ikke bare spist. Jeg har trena. Som en helt. Jeg har fullført fem uker i Built like a badass og jaggu har jeg sykla et 7.2 mils langt sykkelritt. Nederlagstider? Neida. Ikke i det hele tatt. Bare ute av kontroll.

Vel. Jeg har fortsatt masse jobb, masse skole (siden jeg da har utsatt det), masse hverdagsliv, mammaliv, kjæresteliv, huseierliv, treningsliv, og alt som hører med. Veldig mye jeg må holde styr på og mye jeg alltid må prøve å gjøre mitt beste med.. Men nå er jeg klar for å ta tilbake kontrollen.

Jeg har en plan! Og den planen er god. 

Litt som dette, men har litt mer spesifikke retningslinjer da. Den “nye” planen er nemlig akkurat den planen jeg fulgte da jeg gikk ned de 27 forrige kiloene mine. Lurt, ikke sant? Noen burde presentere meg for det geniale ordtaket: why fix it, if it ain’t broken? Mer om den planen kommer i morgen.. Mellom trening, pass-fiksing for lillemor og jobb fra 15-22. Eller kanskje det kommer etter jobb. Vi får se når tiden strekker til!

Natta!

Ps: sorry for de enormt lange avhandlingene jeg kommer med om dagen.. Blir litt bedre når tankesurret får roet seg litt..

Ps2: jeg fikk jobben jeg var på intervju på, på tirsdag forresten! Skal ikke jobbe mer altså. Har ikke tid til det. Skal bare bytte ut noen vakter på nåværende jobb med vakter på sykehuset. Og ha to faste vakter, tredjehver helg. Hurra!

5 myter og fakta om “lavkarbere”.

2 feb

Etter fem år som en såkalt “lavkarber”, hvorav 4 1/2 år som aktivt medlem på forumet lavkarbo.no, der veldig mange karbokuttere møtes, føler jeg at jeg har en ganske grei innsikt i hvordan folk som spiser lavkarbo er, tenker, lever, spiser osv. Jeg har, de siste fem årene, vært med på flere forskjellige epoker i lavkarboens historie. Jeg har selv vært innom et utall lavkarboretninger, og her skal jeg ta for meg fem fakta og myter som svever rundt om “meg og mine”.

1. Myte: “Lavkarbere utgjør en hjernevasket sekt”

Fakta: Ja det stemmer. Og alle Grete Roedere ber til Guden-Grete hver morgen, middag og kveld, alle kristne henger på torget og prøver å rekrutere nye disipler, alle glamourmodeller har IQ under 60, alle unge mødre er stolt over å ha blitt gravide som 15-åringer, alle Svensker er dumme, alle Nordmenn er uvennlige og alle høykarbere tror alt de leser i VG.

Nei altså. Ja, noen kan virke som at de er både hjernevasket og ledere i lavkarbosekten. Disse utgjør dog et mindretall. Jeg kan telle på en hånd hvor mange personer jeg har tenkt at rett og slett har mistet alt gangsyn, opp igjennom tiden.

Jeg unnskylder ikke disse som tar helt av, tror alle karbohydrater er roten til alt ond, prøver å omvende alle høykarbere, og lignende, men en forklaring er at de føler at de er blitt urettferdig behandlet i veldig mange år. Mange har møtt litt for lite forståelse og litt for mye av denne “det er bare til å spise mindre og trene mer”- greia, som er veldig populær hos mange bedreviterske, unyanserte hobbyeksperter, offentlig helsevesen osv. Når man da kutter ut karbohydrater og opplever en helt ny verden og en helt ny helse, så er det ikke så rart at man tar litt av. Dette går heldigvis som regel over etter noen år.

2. Myte: Lavkarbere er umoralske.

Underkategorier her er at vi spiser ekstremt mye kjøtt, at vi heller fett ut i vasken og på den måten ødelegger Norges kloakksystem (noe som kanskje ikke helt samsvarer med det at vi heller i oss alt vi kommer over av fett, men la gå..). Vi setter i det hele tatt oss selv, fremfor miljøet og resten av verden.

Fakta: Såklart er dette også sant! En typisk dag for meg ser slik ut: frokost: biff, mellommåltid: bacon, lunch: ribbe, mellom 2: mer bacon, middag: biff med bacon, ribbe og fløtesaus, kvelds: bacon. Nei vent litt.. Trodde vi levde på fett, jeg? Ja, det stemmer også. Til hvert måltid har vi en halv pakke smeltet smør. Det var jo sånn vi fiksa smørkrisa. Hvorfor skal jeg bry meg om miljøet og andre mennesker? Poenget er vel at JEG har det bra?

Nei altså. Ja, det stemmer at noen lavkarbere spiser veldig mye kjøtt, men newsflash: vi er ikke alene om å ha eksempler på dette i sekten vår. Det finnes et utall av retninger innen lavkarbo. Jeg kommer bare på èn hvor det anbefales å spise, det jeg ser på som, i overkant for mye kjøtt. At det finnes en slik retning, betyr vel ikke at ALLE, fra Atkinsere til Fedon Lindbergere gjør det?

Jeg kan egentlig bare snakke skråsikkert for meg selv og jeg spiser ikke mye kjøtt. Rødt kjøtt 1-2 ganger i uka og ellers fisk, fugl, egg osv. Innimellom så kliner jeg til og med til med en vegetarrett. Jeg spiser dog mye egg og BURDE kjøpe fra høner som tællær ute på enga dagen lang, men har dessverre ikke råd til det akkurat nå. Lover jeg skal skjerpe meg! Den tar jeg!

Ellers så finnes det lavkarbere som kaster søppel i naturen, som kjører bil bare de skal noen meter bort i gata, som ikke kunne brydd seg mindre om avfallssortering, som ikke har noe fadderbarn i Afrika osv. Dette forekommer så klart ikke hos ikke-lavkarbere.

3. Myte: Lavkarbere spiser ikke grønnsaker

Fakta: Grønnsaker? Salat og agurk og sånt, liksom?

Nei altså: Noen spiser lite grønnsaker, mange spiser mye.

Vi kan se på noen eksempler:

Det er ikke rart jeg har skjørbuk?

Jeg kan igjen, bare snakke skråsikkert for meg selv. Før lavkarbo var jeg ingen stor grønnsaksspiser. Etter at jeg kuttet ned på karbohydratene derimot har jeg lært meg å ELSKE grønnsaker. Uten masse forskjellige grønnsaker hadde IKKE jeg holdt på med lavkarbo. Grønnsaker er selve kilden til variasjon og matglede for meg. Jeg er IKKE veldig glad i kjøtt, og var faktisk vegetarianer fra jeg var 9 år til jeg runda 20, så jo mindre kjøtt og jo mer grønnsaker jeg kan få spise, jo bedre er det.

At vi ikke spiser potet, helst ikke spiser alt for mye gulrot, kålrot osv betyr IKKE at vi er redd for grønnsaker. Blomkål er lavkarboens potet, sellerirot kan dekke alle potetens bruksområder (fries, stappe, fløtegratinert, you name it), squash, løk, purre, brokkoli, paprika, salater, agurk, minimais, aubergine, tomater, romanesco, asparges, osvosv er grønnsaker som kan spises. Bær er også lovlig.

Det vi IKKE spiser så mye av er frukt. Men tro det eller ei? Det finnes lavkarbere som spiser det også!? Det er altså nesten ikke til å tro, men det ER LOV å spise frukt, selv om man ikke spiser all verdens karbo. Det er bare ikke noe særlig å spise en haug med epler, bananer, pærer, druer osv hver dag, flere ganger om dagen, isteden for grønnsaker. Let`s face it. Frukt er godt, men grønnsaker ER mer næringsrikt og mer nyttig for kroppen, altså..

Godt og sunt, men ikke essensielt for en god helse.

4. Myte: Lavkarbere tror ikke de trenger å trene.

Fakta: Ja, VG og Sofie Hexeberg sier det jo, så da stemmer det vel da?

Nei altså. Her kan jeg benytte meg av oversikten jeg har fått meg etter å ha hengt på lavkarbo.no i flere år og si at: ja, det var en periode hvor det ble snakket høyt og lavt om at “LAVKARBO ER SÅ DEILIG! NÅ KAN JEG BARE SITTE PÅ RUMPA OG RASE NED I VEKT.” Dette er faktisk et par år siden. Siden den gangen er trening/mosjon blitt ganske populært blant lavkarbere. Det vil si.. Generellt, ikke for alle. (Litt som for høykarbere?)

Det finnes fortsatt de som overhodet ikke ser poenget med å få pulsen litt over sofamodus, men det gjelder ikke mesteparten, heldigvis. Trening har jo 100 andre fordeler enn akkurat det at det kan gjøre det lettere å gå ned i vekt. Akkurat som utenfor lavkarbo-sekten er det forskjellig vilje og lyst til å trene ute og går.

5. Myte: Hjernen trenger karbohydrater for å fungere.

Fakta: Ja, det er derfor lavkarbere er temmelig uintelligente, kunnskapsløse, trege og sitter egentlig bare foran TVen og måper dagen lang.

Nei altså. Fakta er at: Nei.. Hjernen trenger ikke karbohydrater for å fungere. Den trenger GLUKOSE. Spiser du ikke karbohydrater så klarer hjernen å skaffe seg energien den trenger selv altså! Jeg lover. Dette kan dog ta litt tid for den å bli vant til dette, så man kan oppleve en overgangsperiode med småtreg hjerne, men det går som regel over. Og går det ikke over så klarer man likevel å rote frem siste rest av intelligens til å spise mer karbohydrater. Den klokeste  mest kunnskapsrike personen jeg vet om har spist ketogent i flere år. Det vil si under 20 karbohydrater pr dag. Man skulle jo ikke tro at det gikk an, men det gjør tydeligvis det. (Hei Jorun!)

Det finnes uintelligente lavkarbere og det finnes uintelligente høykarbere.

Konklusjonen er:

Det største problemet er at folk bruker VG som sin hovedkilde til fakta. Vel, ikke bare VG, media generelt. Det vi må forstå er at media sitt arbeid handler like mye om å selge aviser og klikk, som det gjør å opplyse folket om det som skjer, rundt om kring. Jo større krigstyper de klarer å bruke, jo mer selger de. Tror du f.eks: “Noen lavkarbere spiser for mye kjøtt, av og til” ville solgt like godt som “LAVKARBO ER MILJØFIENDTLIG” gjør? “Du kan oppleve en overgangsperiode med treg hjerne” selger liksom ikke like godt som: “DU BLIR DUM AV LAVKARBO” gjør asså.. Folk må rett og slett slutte å tro alt som står i VG.

Lavkarbere er, akkurat som høykarbere veldig forskjellige mennesker, med forskjellige meninger, forskjellige uvaner. Det finnes udregelige, ureflekterte, late, egoistiske, FÆLE lavkarbere og det finnes udregelige, ureflekterte, late, egositiske, GRUSOMME høykarbere.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 27 andre følgere