Arkiv | Jeg bare spør! RSS feed for this section

Fitnessnobberi.

1 jan

Hei! Gratulerer med et nytt år.

2012 var direkte CRAP, så jeg ønsker 2013 velkommen. Ja, jeg tror faktisk at ting bli bedre i år.

wpid-2012-12-29-16-15-46-119366289.jpeg

En ting jeg tenker litt på i starten av det nye året er dette fitnessnobberiet som rår der ute, nå om dagen. Det gjør meg rett og slett litt kvalm. Vet ikke hva det er med ekstreme holdninger som gjør meg så irritert, men det gjelder stort sett i alle settinger. Ekstreme lavkarbere, ekstreme ditt, ekstreme datt og nå ekstreme fitnessfolk.

De er der, overalt. Spyr ut meningene sine. Hamrer treningsgleden sin nedover huet på alle og enhver. Alt eller ingenting! Begynner du ikke i dag, kommer du ingen vei! Train hard or go home! Meninger og formaninger hagler, mens de hip truster sine 290 kg og føler at de kan mestre alt her i verden. Fint for dem, men må alle la denne livsstilen ta helt over da?

Mulig jeg er for gammal, men jeg synes det er direkte motbydelig. Ikke at noen vil leve sånn, men at de mener at jeg også skal det, for å være et dugende menneske her i verden. Jeg ønsker ikke være en del av det. Ja, jeg liker å trene, jeg. Ja, jeg har planer om å få orden på maten min og gå ned noen kilo. Men noe fitnessnobb, det kommer jeg aldri til å bli. Snobberier hører ikke sted noe andre steder i verden og ikke hører det hjemme på trenings og livsstilsfronten.

Folk må få leve som de vil, men de får jammen meg rydde litt plass for de som faktisk har andre ting i livet som er viktigere og mer givende enn trening. Det var f.eks fint å fullføre et sykkelritt i sommer, bare måneder etter at jeg hadde brekt skuldra, men det gir meg ganske mye mer å tilbringe noen gode stunder sammen med den lille jenta mi, enn det ga å trene frem mot og fullføre det. Det var fint å, for noen uker siden, løfte 70 kg i mark, etter at jeg for et år siden satt og trakk 5 kg i sittende roing. Det var det jeg klarte etter skulderbruddet. Men pers i mark er ikke det beste jeg har opplevd i livet gett. Ikke engang det beste jeg opplevde den uka, eller den dagen.

Det er gøy å trene, men jeg ler meg ikke igjennom hver trening altså. Jeg spretter ikke avgårde på trening hver dag, med sommerfugler i magen. Men jeg drar på trening.. Jeg har en rygg og en skulder som må trenes, hadde jeg ikke hatt det, så er det ikke sikkert jeg hadde giddet å gjøre det så mye. Da hadde jeg heller brukt et par timer om dagen til å ligge i hengekøya, drikke champis, spise sjokolade og lese ei god bok.

Dette f.eks ser ut som lykke for meg:

Ikke dette:

Og det bør være greit for deg, akkurat som det er greit for meg at dette er selve bildet på lykke for DEG.

Jeg kan også bli opptatt av kostholdet og treningen min, men andre må ikke leve og ånde for det av den grunn. Skjønner ikke helt trangen fitnessnobbene har til å tre det ned over huet på folk! Hva får man ut av det da?

I just don’t get it!

I dag skulle jeg være skikkelig badass..

10 jul

Alle vet jo at vi lavkarbere bare spiser proteiner dvs. kjøtt, lite grønnsaker og at vi drikker smeltet smør og fløte da. Jeg er sånn en utrolig dårlig lavkarber, som er glad i grønnsaker, men i dag skulle jeg prøve å leve opp til mitt ville, hjernevaskede og lav-IQ rykte. Jeg skulle: spise BARE karbonadedeig med sesamolje. BARE KJØTT OG FETT! Sånn som steinaldermenneskene spiste, vet du!

Gæææærne-lavkarber!

Men jeg pingla ut.. 

Måtte ha i en halv squash og litt rødløk. Og agurk. Just for show.

Sesamolje altså. <3 Magiske greier!

Av og til kunne jeg ønske..

8 mai

..at jeg hadde valgt meg et helt annet bloggnavn.

Fra tjukk til smukk.. Det ble til i et desperat øyeblikk, hvor jeg, som vanlig, ikke klarte å rote frem noe særlig fantasi. Så da ble det det. Og det angrer jeg litt på i dag.

Går det ikke an å være tjukk OG smukk? Vel. Det er vel en smakssak, er det ikke? Det jeg mener med bloggnavnet er: “Fra tilstanden jeg var i da jeg var tjukk, til tilstanden jeg er i, etterhvert som jeg ikke lenger er sykelig overvektig”, men det blir liksom sånn et forferdelig langt bloggnavn..

Jeg synes ikke at jeg var særlig smukk, da jeg var tjukk.

Det synes ganske godt på øynene, gjør det ikke? Var ikke mye utstråling å spore på den tiden.

Da snakker vi ordentlig tjukk, med en BMI på nære 40. Farlig overvektig. Fedme. Men målet mitt, det er 75 kilo, fordelt på mine 170 cm. Da vet jeg at jeg ser smashing ut, i mine øyne. At jeg er fornøyd. At jeg er sunn. At jeg er frisk. BMI: akkurat på grensa til normalvektig.

Mange starter jo der. Da synes de at vekta har pekt nok oppover og må bare ta grep. Men jeg er en voksen jente, som har født barn, som skal leve et langt liv, ha mange flere barn, vise omsorg, jobbe hardt, trene, smile, le, elske. En voksen jente som skal nyte det livet jeg har fått, ikke kjempe resten av livet for å være “som alle andre”, for hva skulle være poenget med det?

Blondinbella blir hetset og hyllet om dagen. Hun har lagt på seg, fått masse kjeft for det på bloggen sin og nå ville hun vise frem at man kan være fornøyd og selvsikker, at man ikke trenger gjemme seg bort, bare fordi at man har lagt på seg litt rundt midten.

Er dette virkelig så ille å se? En helt normal kvinnekropp, med litt ekstra nice rumpe? Ser du den samme smerten i hennes øyne, som du gjør i mine øyne på mitt førbilde? Jeg har aldri lest bloggen hennes, bare hørt om henne, men hun har fått seg en ny fan i meg, ihvertfall!

Alle skal ha en mening. Godt forbilde – dårlig forbilde. Men er hun tjukk eller er hun “normal”? Jeg synes ikke hun er tjukk. Hun er vakker, har en herlig utstråling, ser selvsikker og livsglad ut. Om hun er det? Nei, det vet vel ikke vi!? Men at hun ikke KAN være det, fordi at hun ikke lenger er tynn? En utrolig trist holdning, synes jeg..

Og hvis hun var så fornøyd som tynn, hvorfor la hun på seg da? Enten så var livet så trist at hun måtte ty til mat for å trøste seg, eller så orker hun ikke peset det er å holde seg slank lenger og spiste heller litt mer og bestemte seg for å vise det frem, ikke skamme seg.  Er det en selvfølge at man er fornøyd med livet og seg selv, bare fordi at man er slank? Kan man skille verdens befolkning i de som er tynne og da så klart fornøyde, og de som er såkalt tjukke og da åpenbart ikke tilfredse med livet?

Må alle være slanke? Er det det som er det eneste sunne og rette her i verden? Må man være slank for å være et godt forbilde? Bør man være slank, før man får lov til å være fornøyd med seg selv? Har jeg ikke lov til å være fornøyd over meg selv og selvsikker, bare fordi at jeg veier nærmere 90 kg?

Tjukke lår, kraftige legger, brede hofter som elsker å ha ekstra fett på seg, litt for små pupper, lubne armer, en skulder full av fæle arr. En glad, smilende, hardtarbeidende, ambisiøs, positiv, frisk, rask, følsom, empatisk jente, som er opptatt av at andre også skal føle seg bra med seg selv, uansett kroppsfasong.

Noen liker å være tynne, noen vil helst være normale, noen liker å være stappfulle av muskler, noen liker å være chunky. Men er det hvordan kroppen er formet, som avgjør om man er et godt forbilde og om man er lykkelig?

Det må vel være utstråling, personlighet og varme? Gode egenskaper, ikke slanke mager?

Hva folk lurer på..

28 mar

Folk lurer på mye rart..

Et lite utvalg av hva folk har søkt på, for så å komme innom bloggen min.

Aldri kall ei jente tjukk Doo-oooh! Aldri kall noen tjukk. Det hjelper ikke om du har vært det selv heller..
Tjukk av styrketrening Nei, man blir ikke tjukk av trening, man blir tjukk av mat. (Eventuelt sykdom, medisiner ol.) Vekta kan stå stille en stund når man begynner, men det betyr ikke at fettet ikke forsvinner.
Grovkarbo hva spiser dere? Lav-GI! Lavkarbo av typen moderat-liberal.
Grovkarbo er svaret Grovkarbo er lavkarbo… Så da er evt lavkarbo svaret. Noe jeg ikke er særlig overbevist om.
Bilde feit person. Der har jeg vel nok å by på.
Si noe til feit person. Ja, også overvektige liker å delta i samtaler med andre! Hvis du skal si noe om vekta eller fortelle om hvordan personen skal slippe å være feit.. Ikke bland deg!
Kokosolje har mange kalorier Ja.
Årets forkjølelse 2012 Den var ikke min ihvertfall!
Evig tjukk Håper ikke det..
1250 kalorier Spis mer!
Trener mye med enda tjukk Ja. Man blir ikke tynn så fort man begynner å trene. Så det er fullt mulig å være tjukk, selv med trening både støtt og stadig. Spiser man nok går det til og med an å holde seg tjukk resten av livet, selvom man trener aldri så mye. Det hadde vært fint, vel? En tur på SATS og all overvekt bare fordampet.
Tjukk av lavkarbo Det er også fullt mulig, men jeg har ikke blitt det.
Utrolige slankehistorier I wish.
ok mann Jeg har en utroooolig OK mann!
Si i fra til tjukk mann Hva skal du si? De aller fleste vet at de er overvektige selv og de aller fleste må finne motivasjon i seg selv og trenger ikke innblanding fra alle andre. Be han med på en treningsøkt isteden.
Tjukken kommentar svar tilbake Hvis du ble kalt tjukken håper jeg du lirte av deg et skikkelig svar! Lurer du på å kalle noen for tjukken? Don’t do it..
Feit med Dolce gusto Drikker du ren kaffe blir du nok ikke det, men lager du deg en kakao i timen kan du bli skikkelig feit!
Er det bra å sykle 3 mil i uka på ergometersykkel Jeg hadde sykla litt mer, hvis det er eneste trening (og supplert med litt styrketrening.)
Brillene mine gjør meg feit Denne er jeg veldig spent på..
Feitinger sofa Denne også. Hva lurer man på liksom?
Ræva mi Hehe..

Ellers så er faktisk scampiwok det aller mest populære søkeordet (bortsett fra bloggnavnet da..). Dette er tydeligvis noe folk er veldig interessert i.

Ellers så er det bare til å sende meg en mail eller noe sånt, om du skulle lure på noe. Jeg har nok av tid til å svare på både det ene og det andre.

“Du er sykemeldt, men kan trene?”

19 mar

Fikk jeg spørsmål om fra en leser, i dag. Har fått flere lignende spørsmål, men valgt å ignorere det og bare svare “normalt”, for det faller på en måte på sin egen urimelighet.

Men nå må jeg redegjøre litt. Det spørsmålet representerer vel mye av det som er galt i verden i dag, i mine øyne. Folk gidder ikke sjekke ting før de uttaler seg, (jeg tolker dette spørsmålet som mer en påstand og en beskyldning enn spørsmålet det var kamuflert som) også skal de ha en mening om alt. Og jeg er ikke så naiv at jeg ikke vet at helt sikkert flere av mine kollegaer tenker sitt, når de ser at jeg skal på trening. Igjen..

Ja! Jeg er sykemeldt og da jeg skal begynne å jobbe om fem uker, har jeg vært det i et halvt år. Hvorfor? Fordi at jeg pådro meg et skulderbrudd, noe som er en omfattende skade med “frisk” prognose på et år. Jeg kan per nå (etter da et halvt år med trening) løfte armen min 90 grader, det vil si rett ut, og holde den der i noen sekunder og får ikke hånda bak på ryggen. Jeg har en jobb hvor jeg må ha en tilnærmet frisk skulder, for å gjøre en skikkelig jobb. Og å gjøre en skikkelig jobb er viktig for meg, sånn at jeg ikke er en belastning for de jeg jobber sammen med. Jeg har vært sykemeldt ikke bare fra jobb, men også fra utdannelsen min, fordi at jeg ikke kunne være ute i praksis som sykepleierstudent i denne tiden.

Da jeg skadet meg jobbet jeg 80% og gikk 75% på skole. Jeg liker å ha mye å gjøre, så å være sykemeldt i et halvt år har ikke vært my idea of fun, akkurat! Så da har jeg trena da.

Målet mitt, for fire og en halv måned siden var: “Gå 15 minutter uten å dø av smerter”. Tenk hvor jeg hadde vært i dag om jeg ikke hadde trena i denne perioden? Ganske langt unna å jobbe, that’s for sure.

Jeg ble kasta ut i trening LENGE før jeg ville det. Faktisk fikk jeg kjeft av fysioterapauten for at jeg ikke hadde gjort det, da jeg kom til han, to uker etter operasjonen. Tror neppe jeg hadde fått noe sykepenger om jeg hadde sittet på ræva i denne perioden. Jeg klarer først nå å løfte på den lille jenta mi, som veier 15 kilo og klarer maks å dra i 40 kg, så jeg kunne vel ikke akkurat gjort mitt beste hva voksne menneskers alle mulige behov angår, før tidligst nå. Jeg har planer om å jobbe i 40 år til, så anser det som viktigst å bli bra, sånn at jeg kan det, fremfor å begynne før det er bra og slite med skaden resten av yrkeslivet.

Er det det man bør gjøre når man er sykemeldt? Sperre seg inne og gro fast på ræva? Hva om man er kronisk syk og sykemeldt “for alltid?”. Skal man måtte forsvare hvorfor man trener da?

Nei, skjerpings people. Pass på dere selv.

Feite vs. skranglete?

19 feb

Den siste tiden har jeg merket en stadig økende trend, spesielt der ute i blogg-verden. Det er blitt veldig populært å påstå at det nå liksom er blitt “ugreit” å påpeke at noen er feite/tjukke/overvektige.

Spesielt på blogger som f.eks Fotballfrue er dette et velbrukt utsagn. Hun får stadig kommentarer om at hun er blitt tynnere, at hun ikke må bli magrere, og lignende. De fleste negative kommentarer blir så klart slettet, men noen får svar på tiltale: “HADDE DU GÅTT OG SAGT TIL EN TJUKK PERSON AT “NEI, NÅ ER DU BLITT TJUKK HER!”? Hissige fans hopper rett på. Akkurat som om det nå er blitt den største selvfølge at: “Nei, det ville du IKKE.”

Selv Fotballfruen har ytret at dette tilsynelatende ikke er greit lenger, men at det er blodig urettferdig at hun, som slank, er fritt vilt.. Og ikke minst mannen hennes sitter klar med fingrene på tastene, slik at han, med en gang noen sier at Caroline er for tynn, kan stille det “åh, så aktuelle” spørsmålet: “Ville du sagt til en overvektig person at “Nei, nå er du blitt for tjukk!” kanskje?”

Neeeei.. Skjer aldri det?

The fat vs. the skinny.

Dette er et skifte jeg ikke har fått med meg altså.

Bloggere som f.eks Kristine Fjellestad kan nok fortelle alt om hvor lite ugreit det er blitt å si til overvektige at de er dumme, late og bare må ta og skjerpe seg.

Hvis det er noen trøst for alle tynninger der ute, så kan jeg LOVE at når man har vært veldig overvektig, så merker man en markant forskjell på hvordan ukjente mennesker ser, møter og behandler en, når man begynner å nærme seg en mer normal vekt. Til og med kollegaer, familie, venner kan man merke forskjell på.

Forskning viser at slanke har fordommer ovenfor overvektige. Og tro meg altså.. Det er ikke sånn at alle brått er blitt redde for, eller respektfulle nok, til å ikke vise det!

Går du inn på Fitnessbloggen sitt forum og andre treningsforum kan jeg love deg at du finner flere tråder om treningsfriskuser som rett og slett ikke skjønner hvordan det er mulig å være feit, med mindre man mangler noen hjerneceller.

Når hørte du Kari Jaquesson sist uttale at: “Tynne er late og dumme! Det er bare til å spise litt mer!” Hvorpå kommentarfeltet fyller seg på med “Jeg er så enig, de fleste magre jeg vet om er så utrolig dumme og late! Hallo? Spis litt mer da vel.”-kommentarer?

Ikke det, nei? Nei, tenkte meg det.

Les kommentarfeltet i det blogginnlegget og du vil bli pinlig berørt. Forutsatt at du er ca oppegående og forstår at det ligger litt mer bak enn det.

Jeg sier ikke at det er noe mer synd på overvektige enn det er på undervektige. Helt ærlig talt så synes jeg ikke SYND på hverken eller. Føler med begge “gruppene”. (Hvis vi må gå så langt at vi skal dele folk opp i to sånne, bare på bakgrunn av hvordan de ser ut.) Skjønner at det kan være vanskelig å ta tak, både den ene og den andre veien. Men det jeg ikke skjønner er hvorfor folk har en sånn tilsynelatende ustyrelig trang til å fortelle folk ting de helt klart er klar over fra før av.

Skjønner heller ikke helt hvor denne krigen med feitingene vs de magre plutselig kom ifra? Hvorfor skal overvektige kastes under bussen, så fort en slank person får høre at den er for tynn? Bagatellisering av fordommer og dårlig behandling man er blitt utsatt for,  føles aldri godt. Enten man er tynn eller tjukk.

Kan vi ikke alle bare leve i fred og harmoni, da? Vi sliter med samme problem, bare av forskjellige årsaker. Problemet er en dårlig samfunnstrend, som går ut på at hunden skal skues på hårene, at alle skal ha en mening om alt og ikke minst at det ikke finnes noen andre nyanser enn svart-hvitt. “Alle feite er late, alle tynne har spiseforstyrrelser.”

“Det er bare til å gjøre sånn og sånn”, så blir vi like tilslutt, alle mann!

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 27 andre følgere