Bombshell booty!

5 jun

Hei!

Long time, no see, igjen. Men sånn er det, når jeg drukner i jobb og trening og det som er.

På mandag gikk jeg igang med Bombshell booty-programmet til Silje Mariela.

2013-05-01 09.04.58-2

Rumpe, in your face.

Jeg økte kaloriinntaket litt, for jeg er så lei av å slanke meg. Økte ikke sånn veldig mye da, men litt. Holder det. Bare et problem. Jeg blir jo så STØL. Nå er jeg altså fortsatt like støl i dag, som jeg var i går. Må jo få trena økt 2 snart, sånn at jeg får tid til å trene 3 denne uka. Også bør det helst ikke være på søndag, for på mandag skal man jo være klar for en ny uke. Tror jeg trenger en ekstra dag i uka.

Utgangspunktet mitt ser sånn ut:

Image

Så får vi se om det blir noen endring på de 28 dagene.

Har kjøpt meg nye løpesko, så kanskje jeg slipper å få noe problemer med beinhinnebetennelsen min, for jeg løper litt intervaller på tredemølla, i tillegg til styrken.

2013-06-03 20.41.13

Det er jo så morsomt, så det har jeg ikke planer om å slutte med.

Trening altså! Fantastiske greier.

image

Stikkord: , , , , ,

Når en 17. mai-kakebaker baker..

16 mai

Ja, nå er det 17. mai-kakebaking på gang i Fra tjukk til smukk-hjemmet. Som vanlig er det Funksjonell mat sine kakemikser som får hovedrollen. (Burde søren meg nesten vært sponsa her!)

image

Første kake på planen er en eksperimentell utgave av tarte tatin. Tarte tatin er en opp-ned eplekake, altså bakes den med eplene nederst og en mørdeig øverst. Eplebåtene skal karamelliseres i smør og sukker, og det er vanskelig å finne et sukkererstatningsprodukt som fungerer på denne måten. Tagatesse er vel det som fungerer best, men den tåler jeg svært dårlig og har ikke tenkt til å utsette andre for noe sånt.

Jeg brukte 2 store epler, som jeg skar i båter og lot surre litt i en blanding av smeltet smør, sukrin gold, agave sirup og limesaft. Dette er grunnen til at jeg aldri kommer til å bli noe god oppskriftsblogger, her går det 100% på slump.

image

“Mørdeigen” bestod av ca. 2 store spiseskjeer kakemiks, 1 egg, en klump romtemperert smør og litt mandelmel.

image

Skjevla ut deigen mellom to plastfolieark og danderte den (mindre) pent over eplebunnen.

Stekte midt i ovnen på 175 grader i ca 12 minutter (til det begynte å lukte småbrent.:p)

Det er en thriller hver gang denne kaken skal snus. Vil karamell-eplesausen rase utover og lage det absolutte kaoset av ei kakerøre, eller vil det gå bra?

image

image

Pew. Gikk bra denne gangen også!

Den andre kaken var basert på ca 3/4 pose med sjokoladekakemiks, 2 bokser (250 gram) bringebær, 2 “rør” med stevia hasselnøtt, to egg og en slump smør. Inn i ovnen på 175 grader i ca 25 minutter.

image

image

Så enkelt, vettu!

Jeg tilsetter aldri mer sukrin i disse kakemiksene. Er veldig følsom på den kjølige smaken og bruker derfor heller stevia-dråper. Da blir det så mye bedre. Men likevel så klarer jeg ikke mer enn 1-2 små kakestykker, før sukrin-smaken blir litt vel mye. Men man trenger jo heller ikke mer enn et par kakestykker av gangen, så det går greit.

Merk at disse kakene er SUNNERE, ikke SUNNE. Synes det er en stor forskjell der. De er jo da sukkerfrie, men veldig lavkarbo er de ikke. Hundre ganger bedre enn høykarbokaker, men.. Jeg bryr meg ikke noe særlig om å være kjempestreng, på slike dager. Sunnere er bedre enn usunt, mener jeg.

Ønsker alle en fin 17. mai!

Stikkord: , , , , , , ,

Futt-løs søndag.

12 mai

Hei!

Her sitter jeg på jobb og gjør alt jeg kan for å holde meg våken. Innimellom har jeg lyst til å være veldig flink, men det er ikke lurt å være alt for flink, serru! Hadde planer om å droppe spise-litt-mer-dagen denne uka, men energinivået har vært så labert de siste dagene, så jeg fant jeg ut at jeg skulle droppe den droppinga.

Var faktisk ute og gikk en tur, med innlagte bakkeintervaller, før jobb.

image

Det regna mer enn strengt talt nødvendig. Men når man først er bløt, så er man bløt. Kondisen er vel ikke akkurat topp, men du vil ikke tro hvor mye lettere det er å bevege seg nå, i forhold til for bare noen uker siden. Det var nesten bare deilig. Utrolig hvor mye 8-9 små kilo kan utgjøre av forskjell.

Men nå drar jeg snart hjem fra jobb, dytter i meg litt ekstra mat, og krysser fingrene for at jeg våkner opp med energioverdose i morgen.

Gudd night!

Det er lov å være stolt!

11 mai

Det er lett å bli blind på sin egen kropp og fremgang.. Dette er meg for tre og et halvt år siden (116 kg) mot i dag (ca 90 kg).

start

Spesielt når man bruker så lang tid, er det lett å glemme hvor langt man faktisk har kommet. Jeg har jo gått ned 26 kg. Det er langt igjen, men who cares. Man må stoppe opp litt og se på hvor langt man faktisk har kommet. Kroppen har endret seg, men det er langt i fra den som har endret seg mest i denne prosessen.

Mange mener det er lite imponerende, det at noen klarer å ta tak i seg selv og gjøre det man burde gjort hele tiden. Men det får være opp til de som tror de vet alt, å mene det. Jeg er imponert over meg selv, så fuck dem, sier gangst’ærn i meg. Det er fader i meg en bragd å klare å endre på noe man har holdt på med hele livet. Det er ikke jeg og mine med-tjukkaser som mangler hjerneceller, når folk ikke klarer å se hvor mye jobb det er. Du kommer langt ved å gi en liten klapp på skuldra eller holde kjeft, isteden for å spy ut stygg, hatsk, fæl eder og galle. Jeg ber ikke om skryt, men forventer meg å slippe å bli rakket ned på.

Det hjelper ikke at populære “sider”, som Fitnessbloggen og X-life, legger ut ladede spørsmål på sine Facebooksider, hvor folk skal fortelle sine meninger rundt om hva som er mest imponerende av at folk går ned i vekt, eller at de er veltrente hele sitt liv. Hvorfor de skal oppfordre sånn til mobbing skjønner ikke jeg. Jeg er kanskje hårsår, men det ender jo alltid i en konkurranse blant de som tror de vet alt, og de som faktisk har vært der, eller som kanskje kjenner noen som har vært der. Så mye stygge meninger folk sitter inne med, rundt det emnet, så hadde det kanskje vært greit å la være å røre i det vepsebolet, støtt og stadig?

Å slanke seg, når veien er så sykt lang å gå, er ikke LETT! Det et blod, svette og tårer. Jeg klager ikke på det. Liker å lide litt. Men lett er det ikke. Det er en bragd og det er noe man må jobbe med hele resten av livet. Man kan aldri spise som en “normal” person, når man hele livet har vært svært overvektig. Trist, men sant. At folk rakker ned på jobben man har gjort, gjør ikke at folk takler den oppgaven noe bedre.

Bare et lite hjertesukk..

Stikkord: ,

Pay day

10 mai

Er lykkens dag!

Og jeg har shoppa

På iherb:

image

Nest best etter cinnamon roll

image

Bcaa ++

image

Stevia-søtet sjokolade med crisp. Den beste av dem, synes jeg.

Og fra rawfitness.no (Ja, tenk, det finnes andre butikker enn x-life og myrevolution hvor man kan kjøpe slikt.:p)

image

Rumble roller.

It makes me so happy!

Stikkord: , , , , ,

Treningssenter-dilemma.

8 mai

Jeg vingler veldig frem og tilbake om dagen, angående om jeg skal bytte treningssenter eller ei.

Nå trener jeg på SATS-Sarpsborg og her har jeg vært medlem siden 2002. 11 år ja! Det er ganske lenge det. Var en liten tur innom Elixia på Kråkerøy, da vi bodde der litt og det var ingen god opplevelse. Kunne ikke sammenlignes med SATS på noen måte. Det er jo en grunn til at jeg har vært der så lenge. Men nå har de flyttet på seg og ting er ikke helt det samme lenger. Samtidig har det kommet et ny-gammelt senter som ligger nærmere hjemme, dessuten mellom barnehagen og der vi bor, som jeg kanskje heller burde bytte til.

Hadde prøvetime på det nye senteret i går (Family sportclub Iseveien) og det var greit det. Har fått en hel prøveuke, så skal dit flere ganger, før jeg bestemmer meg.

Det er ikke lett å velge..

For bytte:

fsc_head_logo

-Jeg vil spare ca. 30 minutter per treningsøkt på å slippe å kjøre omvei og slippe å gå langt for gratisparkering. Gratisparkering på det “nye” senteret.
-De har alt av utstyr man trenger. (Bortsett fra skumrulle da.)
-Virket som at bertefaktoren var litt lavere på det nye senteret og de virket veldig hyggelige de som jobbet der.
-En kollega trener der.

For SATS

sats

-Jeg betaler ca. 150 kroner MINDRE på SATS enn jeg må på dette nye senteret, selv om det er større, har et bedre gruppetimeutvalg osv. (Generelt ligger det på samme prisen, men jeg får ikke noe studentrabatt på Family, så vidt jeg kan finne ut.)
-Jeg trives jo der. Det føles som “hjemme”.
-Bedre åpningstider på barne-passen. Spesielt på helligdager.
-De har nyere utstyr.
-MYE større kardiopark.
-Trener sammen med en av mine beste venner der.

Selv om det er flere + på SATS, så er det den viktigste faktoren som må telle.. Og det er det praktiske aspektet. Jeg har nok å gjøre med jobb og hjem og det som er, så å spare så mye tid kan jeg vel rett og slett ikke dankes ut av nyere utstyr og en følelse av tilhørlighet. Må innrømme at jeg er litt allergisk mot kids i 18-årsaldere, spesielt de som opererer i grupper. Får både panikk og angst når jeg ser mange type 18-åringer i klynge. Og dem er det blitt ENDEL av på mitt kjære SATS, etter at de flyttet til et kjøpesenter. Gruppetimer er jeg jo nesten aldri med på uansett og jeg kan telle på to hender hvor mange ganger snuppa har vært i barnepassen.

Må nok trene på begge senter i en overgangsperiode, for det sitter ekstremt langt inne å bytte, kjenner jeg.

Heeelp meeee!

Stikkord: , , , , , , ,

Week-end

5 mai

Jaa, da var den 55-timers arbeidsuken over. Og jeg er så sliten atter huff!

wpid-20130505_220909.jpg

Ikke mye livsgnist her! Og hele denne uken har jeg gått rundt i verden med tidenes blåveis, etter et ublidt møte med hodet til min søte lille jente. Utrolig lite kult. Alle tenker jo sitt. “Gått på ei dør ja. Mmhm.. Riktig.. Særlig.. Si i fra hvis du trenger å snakke..” Men må vel gå bort snart nå, vel? Har gått igjennom alle regnbuens farger og i dag har det klødd noe helt grassalt!

Men jeg har hatt en spise-litt-mer-dag, i dag. Regner med at jeg våkner opp blid, glad, uthvilt og livat i morgen tidlig. Åtte timer vidunderlig søvn, here I come.

Er kjempeklar for ei ny uke. Har store planer om ekstrem flinkhet og vill, utagerende entusiasme. Skal teste ut nytt treningssenter sammen med min søte kollega Christine, jobbe full uke, trene 3-4 styrkeøkter og så klart fortsette å være flink med maten. (Og prøve å være en god mamma, få ryddet huset, vasket klær, rydde litt i hagen osv.)

Men natta a, dere! Ikke sikker på om jeg orker gå opp trappen engang…

Stikkord: , ,

← Tidligere innlegg

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 27 andre følgere